Opsjoner i arbeidsforhold
I det endelige statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å lempe på reglene for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskaper. Med dagens ordning må arbeidstakeren skatte av en papirgevinst når opsjonen gjøres om til en aksje, noe som kan være likviditetsmessig vanskelig å håndtere.
I en artikkelserie i Revisjon og Regnskap 2016 nr. 6, 7 og 8, omtalte vi selskapsrettslige, avtalemessige og skattemessige sider ved aksjeopsjoner og medeierskap i arbeidsforhold.
Hovedpoenget i den nye ordningen for oppstartsbedrifter er at den skattepliktige begivenheten flyttes fra utøvelse av opsjonen til realisasjon av aksjen. Nedenfor følger en illustrasjon av dagens skatteregler, der den vertikale aksen er verdi på underliggende aksje, og den horisontale aksen er tid:
Endrede regler for små oppstartsselskaper
I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2018 var ordningen begrenset til en opsjonsfordel på kr 30 000 pr. arbeidstaker, i hele ansettelsesforholdet. Dette ville gjøre ordningen til en politisk symbolsak snarere enn en virksom stimulans til gründere. Heldigvis førte forhandlingene til at beløpsgrensen ble satt til kr 500 000 pr. arbeidstaker, noe som gir et visst handlingsrom. Likevel vil vi mene at regelverket setter snevre grenser for hvem som kvalifiserer til ordningen. (I skrivende stund er ikke den endelige utformingen tilgjengelig, og vi forholder oss til proposisjonen hva gjelder andre forhold enn selve beløpsgrensen.)
I tillegg til beløpsgrensen er ordningen foreslått begrenset til «… ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.» Videre foreslås «… en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst.»
Regjeringen foreslår en forskriftshjemmel der det kan stilles videre krav til selskapet og arbeidstakeren. Her er det varslet et omfattende sett med kriterier, som at aksjeselskapet må være seks år eller yngre, ha ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Ordningen vil dessuten bli begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
Det foreslås videre en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst. Det stilles også krav til omfanget av den ansattes arbeidstid for selskapet. I lys av formålet bak ordningen om å knytte ansatte til selskapet over tid, stilles det krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning. Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.
Det foreslås enkelte unntak fra hovedregelen om at opsjonsfordelen først skal beskattes ved realisasjon. Unntakene gjelder tilfeller der den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet.»
