Forslaget til ny revisorlov
Revisor- og regnskapsførerlovutvalget har fremmet forslag til ny revisorlov med viktige endringer i reglene om godkjenning av revisorer, organisering av virksomheten i revisjonsforetak, uavhengighet, revisjonsberetningen, revisors kommunikasjon med styret og sanksjoner mot revisorer som bryter reglene.
De grunnleggende rammene for utførelsen av revisjon og oppdrag om revisorbekreftelser er imidlertid beholdt. Utvalget har lagt vekt på at lovverket skal være oversiktlig og tilgjengelig. Utvalget går inn for å samle de aller fleste reglene i den nye revisorloven, og at de ikke spres som nå på lov og forskrift. Innstillingen er i hovedsak enstemmig, men på en del punkter har ulike mindretall i utvalget fremmet alternative forslag. Utredningen omfatter generelle regler for revisjon og revisorbekreftelser og særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse.
Utredningen gir etter mitt syn et godt utgangspunkt for å få vedtatt en ny og tidsriktig revisorlov.
Ikrafttredelse i 2019/2020?
Arbeidet med å erstatte den gjeldende revisorloven med en helt ny lov startet med oppnevnelsen av Revisor- og regnskapsførerlovutvalget høsten 2015. Utvalget ledes av professor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen. Lovutvalget fremmet 29. juni 2017 sitt forslag til ny lov om revisjon og revisorer i NOU 2017: 15. Finansdepartementet har sendt utredningen på høring med frist 4. desember 2017. En rimelig antakelse slik det ser ut nå, er at den nye revisorloven kan bli vedtatt første halvår 2019 og satt i kraft i løpet av siste halvår 2019 eller tidlig i 2020.
Én kategori revisorer – relevant mastergrad
Utvalget går inn for at det fremover bare skal være én kategori revisorer – statsautorisert revisor. Utvalget vil endre den gjeldende ordningen med godkjenning som registrert revisor på grunnlag av en bachelorgrad i regnskap og revisjon og godkjenning som statsautorisert revisor på grunnlag av en mastergrad i regnskap og revisjon. Registrerte revisorer ved lovens ikrafttredelse skal bli statsautoriserte revisorer. Personer som før 1. juli 2019 har fullført dagens utdanningskrav for å bli registrert revisor og påbegynt relevant praksis, gis godkjenning som statsautorisert revisor.
Utvalget foreslår at det skal være nødvendig med en relevant mastergrad for å få godkjenning som statsautorisert revisor, men at innholdet i mastergraden skal bli mer fleksibelt. Etter utvalgets vurdering tilsier revisors rolle at revisorutdanningen må ligge på et høyt nivå. Et solid teoretisk grunnlag er sentralt for revisorenes evne til å ivareta sin funksjon i møte med et spesialisert og sammensatt næringsliv. Mulighet for ulike spesialiseringer i utdanningsløpet til fremtidige revisorer skal styrke forutsetningene for å kunne utføre revisjon av høy kvalitet.
I tillegg til en mastergrad i regnskap og revisjon som i dag, skal en mastergrad i økonomi og administrasjon eller en tilsvarende utenlandsk mastergrad kunne kvalifisere. Utdanningen må, enten som en del av eller som et tillegg til mastergraden, omfatte kurs som til sammen minst utgjør 60 studiepoeng innenfor følgende fagemner på mastergradsnivå:
finansregnskap – tolv studiepoeng
revisjon – tolv studiepoeng
verdsettelse og analyse – seks studiepoeng
skatte- og avgiftsrett – seks studiepoeng
foretaksrett – seks studiepoeng
Disse «revisorfagene» må være bestått med karakteren C eller bedre.
Ikke lenger nok med bachelorgrad
En bachelorgrad i regnskap og revisjon vil ikke lenger gi grunnlag for å få revisorgodkjenning. Disse bachelorkandidatene må bygge på med en relevant mastergrad. Masterkandidater i økonomi og administrasjon kan oppfylle utdanningskravet ved å bestå enkeltkurs de mangler i «revisorfagene». De behøver ikke ett års tilleggsutdanning på masterstudiet i regnskap og revisjon.
Mer fleksibel etterutdanning
Utvalget foreslår å øke kravet om etterutdanning fra 105 timer til 120 timer i løpet av de tre siste årene. Utvalget anbefaler økt fleksibilitet i hvordan kravet til etterutdanning kan innfris. Det overlates i større grad til den enkelte revisor å vurdere hvilken etterutdanning hun eller han har behov for. Krav til et visst antall timer etterutdanning innenfor enkeltemner oppheves.
Nye EU-regler om revisjon
Lovforslaget er et ledd i et europeisk samarbeid for å skape tillit til finansiell rapportering og effektivisere den frie bevegelsen i det indre markedet i Europa. På revisjonsområdet har dette samarbeidet særlig bestått i at EU i 2014 vedtok regelpakken «Reform av revisjonsmarkedet». Regelpakken besto av flere endringer i revisjonsdirektivet fra 2006 og en ny forordning om særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse (revisjonsforordningen). Disse EU-reglene skal innlemmes i EØS-avtalen. Det har derfor vært en viktig del av utredningen å foreslå regler til gjennomføring av endringene i revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen.
Utvalget foreslår også større frihet til å oppfylle kravet på andre måter enn ved tradisjonelle kurs. Andre former for strukturert opplæring vil godtas. Det kan for eksempel være tilrettelagte opplæringsopplegg med oppgaveløsning.
Undervisning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor fagkretsen kan godkjennes med inntil 30 timer.
Alle statsautoriserte revisorer kan ha oppdragsansvar
Det blir ikke lenger særskilte regler for ansvarlige revisorer, og ordningen med egen registrering som ansvarlig revisor oppheves. Alle statsautoriserte revisorer må oppfylle kravene til etterutdanning. I dag gjelder etterutdanningskravet bare for ansvarlige revisorer som skal kunne påta seg ansvar for revisjonsoppdrag. Statsautoriserte revisorer uten oppdragsansvar kan velge å deponere godkjenningen. Krav om sikkerhetsstillelse oppheves.
Endringen skal sikre at alle statsautoriserte revisorer må holde seg faglig oppdatert.
