EU-kommisjonen foreslår snudd avregning i kampen mot momssvindel

EU-kommisjonen kom rett før nyttår med et forslag om å tillate EUs medlemsland å innføre snudd avregning på alle transaksjoner mellom næringsdrivende (B2B) når verdien er over ti tusen euro. Muligheten til snudd avregning er foreslått å gjelde alle sektorer, og vil derfor ikke begrense seg til enkelte sektorer slik som i dag.

Forslaget om snudd avregning innebærer at det er kjøperen av tjenesten som alltid vil være ansvarlig for å beregne utgående merverdiavgift. Følgelig vil både utgående og inngående avgift, hvis kjøper har fradragsrett, innberettes direkte i kjøpers omsetningsoppgave. For norske virksomheter er dette en kjent praksis ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, nå også ved innberetning av importmoms.

Skulle forslaget fra EU-kommisjon bli innført, vil man dermed frata selger momsoppkreving ved større transaksjoner. EU-kommisjonen håper at tiltaket kan bidra til å hindre en årlig momssvindel på rundt 40 millioner euro. Regelverket er foreslått gjeldende frem til 2022, da planen er å komme med et endelig forslag til et nytt avgiftssystem i EU innen dette året.

Avgjørelse i EU-domstolen om virksomheter uten gyldig VIES-nummer

EU-domstolen har i en nylig avgjørelse tatt for seg spørsmålet om betydningen av at et selskap ikke har et gyldig VIES-nummer ved handel mellom to medlemsland. VIES (VAT Information Exchange System) er en søkemotor eid av EU-kommisjonen som innhenter informasjon om momsregistreringer fra medlemslandenes momsregistre. Søkemotoren er et nyttig verktøy for å undersøke om en kontraktspart har et gyldig momsnummer i EU, og blir bl.a. brukt for å forsikre selger om at det faktureres uten merverdiavgift ved varesalg mellom to medlemstater (en såkalt «Intra-Community supply»).

I nevnte dom fra EU-domstolen kom retten til at selv om kjøpers momsnummer ikke ble funnet i VIES-systemet, var ikke dette alene grunn for selger til ikke å tro at kjøper faktisk var momsregistrert i mottakerlandet. Retten uttalte i denne forbindelse at det må legges frem ytterligere bevis fra skattemyndighetene for at det foreligger (et forsøk på) momssvindel, og at manglende treff i VIES-systemet dermed ikke alene fratar en selger retten til å fakturere salget som en «Intra-Community supply» uten moms.

Tyskland foreslår innføring av regler som begrenser fradragsrett for royaltybetalinger

Tyske myndigheter har levert et lovforslag om nye regler som begrenser fradragsretten for royaltybetalinger.

Reglene retter seg mot royaltybetalinger til nærstående som er gjenstand for lav beskatning hos mottaker. Lav beskatning er definert som en effektiv skattesats på under 25 %, typisk IP-beskatningsregimer. Avskårede royaltybetalinger beregnes basert på forskjellen mellom effektiv skattesats og 25 %. Det er unntak dersom IP-beskatningsregimet er basert på OECDs anbefalinger, altså at et vilkår for den lavere lokale effektive skattesatsen er tilstrekkelig lokal aktivitet.

Danske regler om renteinntekt i strid med EU-retten

EU-domstolen har offentliggjort dom i Masco Danmark-saken, der det konkluderes med at de danske skattereglene for renteinntekter er i strid med de fire friheter.

Etter dansk internrett kan renteinntekt fra dansk datterselskap fritas fra beskatning dersom fradrag for rentekostnaden i datterselskapet blir avskåret etter regler om tynn kapitalisering. I Masco-saken hadde skattemyndighetene anført at reglene kun gjaldt dersom datterselskapet var hjemmehørende i Danmark, slik at Masco ikke fikk fritak for renteinntekt fra tysk datterselskap som hadde fått avskåret rentekostnader etter tyske regler for tynn kapitalisering.

EU-domstolen fant at de danske reglene gjorde det mindre attraktivt for et dansk morselskap å ha datterselskap i EU-land enn i Danmark. Dette utgjorde en restriksjon på friheten til etablering, og domstolen fant ikke at restriksjonen var begrunnet i tvingende allmenne hensyn.