Riktig behandling av nettolønn
11. mai 2016 ble en merkedag for alle som jobber med nettolønn. Høyesterett satte med Biller-dommen et endelig punktum for en diskusjon som har pågått i årevis mellom Skatteetaten, rådgivere, personlige skattytere, interesseorganisasjoner og selskaper med ansatte som jobber på tvers av landegrensene.
I korte trekk var skatteetatens klare oppfatning at oppgrossing av nettolønn skulle gjøres med norske skattesatser og at faktisk betalt skatt i utlandet var irrelevant. Skatteetatens syn var at det skulle beregnes en fiktiv lønn og at den reelle, mottatte fordelen ikke var relevant ved fastsettelse av bruttolønn. I Biller-dommen ble det imidlertid lagt til grunn at en personlig skattyter bare skal skattlegges for den fordelen vedkommende faktisk mottar. Hovedbegrunnelsen til flertallet var henvisningen til skattelovens fordelsbegrep og at «fordelen er det skattyter mottar som dekning i form av lønn og arbeidsgivers dekning av skatt og eventuell trygdeavgift». Arbeidsgivers dekning av skatt skal med andre ord likestilles med en hvilken som helst annen naturalytelse som eksempelvis telefon, avis, dekning av bolig, bil etc.
Tabellen under illustrer rettstilstanden før og etter Biller-dommen:
Oppgrosset bruttolønn før dommen |
Oppgrosset bruttolønn etter dommen |
|
Nettolønn |
1 000 000 |
|
Norske satser |
1 661 943 |
|
|
Skatt utland (kr 200 000) og norsk trygdeavgift |
1 307 190 |
Økonomisk betydning
Metoden for beregning av bruttolønn har i praksis først og fremst betydning for grunnlaget for beregning av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, og beregning av pensjonsgrunnlaget for den ansatte.
.gif)