Elektroniske nyhetstjenester – mval. § 6–2
Sentralskattekontoret for storbedrifter avga 22. september 2016 en veiledende uttalelse vedrørende rekkevidden av fritaket for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester som ble innført 1. mars, jf. mval. § 6–2.
Uttalelsen gjaldt selskaper som omsetter TV-tjenester gjennom salg av ulike kanalpakker til bedrifts- og privatkunder. Spørsmålet var hvor stor del av selskapenes omsetning som var omfattet av fritaket. Videre var det spørsmål vedrørende avgiftsmessig behandling av ulike tilleggstjenester, som ble tilbudt sammen med kanalpakkene.
Fra og med 1. mars 2016 ble det innført en bestemmelse om fritak, jf. mval. § 6–2.
Før innføringen av denne bestemmelsen gjaldt det et merverdiavgiftsfritak for papiraviser, mens aviser i elektronisk form ble ilagt merverdiavgift med 25 prosent. Fritaket for papiraviser i mval. § 6–1 er begrunnet ut fra hensynet til ytringsfrihet og et ønske om å støtte det norske språk. Begrunnelsen for innføringen av fritak for elektroniske nyhetstjenester er å sikre avgiftsmessig likebehandling av nyheter på papir og i elektronisk form.
Avgiftsfritakets rekkevidde – kanalpakkene
Kravet til innhold
Etter mval. § 6–2 er omsetningen av «elektroniske nyhetstjenester» fritatt for merverdiavgift. Nyhetstjenester som formidles via fjernsyn, anses som en «elektronisk tjeneste».* Jf. mval. § 1-3 første ledd bokstav j, og Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 8.3.3.
I forhold til kravet til innhold, fremgår det av forskriften til merverdiavgiftsloven at det er et vilkår at den elektroniske nyhetstjenesten «i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff».* Jf. forskriften § 6-2-1 bokstav a.
Sentralskattekontoret la til grunn at den enkelte TV-kanal skal vurderes særskilt i forhold til kriteriene i forskriften § 6–2–1. Dette syntes forutsatt i forarbeidene, hvor departementet uttaler at fritaket må avgrenses mot alle andre elektroniske tjenester som fortsatt skal avgiftsberegnes med 25 prosent. For fjernsyn er det som eksempel vist til at TV2 og TV3 ikke vil fritas, men at TV2 Nyhetskanalen, BBC News, CNN og Al Jazeera vil være omfattet.* Se også Skattedirektoratets fellesskriv av 26. februar 2016, hvor det fremgår at salg av nyhetsbaserte TV-kanaler sammen med andre TV-kanaler innebærer at fakturaen må splittes.
Kontoret bemerket at en tjeneste vil kunne omfattes av fritaket selv om den inneholder elementer som ikke er å anse som nyhets- og aktualitetsstoff, men innslaget av slike elementer må være begrenset, jf. kriteriet «i hovedsak» i forskriften.
Fritaket for papiraviser i mval. § 6–1 er begrunnet ut fra hensynet til ytringsfrihet og et ønske om å støtte det norske språk.
Etter sentralskattekontorets syn innebar hovedsakelighetskriteriet at 80 prosent eller mer av innholdet måtte falle i kategorien «nyhets- og aktualitetsstoff». Kontoret bygget dette på at begrepet «hovedsakelig» i merverdiavgiftsretten er tolket å tilsvare 80 prosent eller mer.* Eksempelvis anses vilkåret «hovedsakelig» i mval. § 6-3 om fritak for tidsskrifter, oppfylt dersom minst 80 prosent omsettes til faste abonnenter eller hovedsakelig deles ut til foreningsmedlemmer, jf. forskriften § 6-3-3. I Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave 2016 er det også en rekke eksempler på at begrepet «hovedsakelig» tilsvarer 80 prosent eller mer.
Vilkåret om at nyhetstjenesten må inneholde en «bred dekning» av nyhets- og aktualitetsstoff, innebærer at nyhetstjenester som kun omhandler saker fra en sektor eller er rettet mot én interesse, for eksempel kultur, religion og sport, ikke vil være omfattet.
Den konkrete vurderingen
I tillegg til TV-kanaler som er å anse som rene nyhetskanaler, herunder CNN, TV2 Nyhetskanalen, BBC World News, Euronews, VGTV, Bloomberg, Al Jazeera, Sky News og CNBC, hadde selskapene anført at også NRK-kanalene og andre tilsvarende utenlandske allmennkringkastere, ville være omfattet av mval. § 6–2.
Kontoret bemerket at selv om f.eks. NRK 1 har en rekke nyhetssendinger og aktualitetsstoff, er det også et betydelig innslag av programmer som ikke faller i denne kategorien. NRK har som allmennkringkaster mer bredde i stoffet, og ville etter kontorets syn ikke oppfylle hovedsakelighetskriteriet, dvs. at 80 prosent eller mer må utgjøre bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. Slik kontoret vurderte det, ville de enkelte NRK-kanalene ikke være omfattet av fritaket.
Kontoret uttalte at de øvrige utenlandske kanalene måtte vurderes etter tilsvarende prinsipp, men overlot den konkrete vurderingen til selskapene.
Hvordan inntektene fra kanalpakkene skal fordeles
Det neste spørsmålet var hvordan avgiftsgrunnlaget skulle fastsettes når en del av tjenesten (kanalpakken) var avgiftsfritatt og en annen del avgiftspliktig.
Det ble i dette tilfellet betalt et samlet vederlag for hver kanalpakke. Etter forskrift til bokføringsloven § 5–1–5 skal avgiftspliktig og avgiftsfritt salg spesifiseres særskilt i salgsdokumentet.
Selskapene hadde vist til at det ville være svært vanskelig å foreta en fordeling ut fra den enkelte kanals omsetningsverdi, og hadde foreslått en fordeling ut fra antallet kanaler som var omfattet/ikke omfattet av fritaket. Fordelingsmetoden innebar at hvis to av ti kanaler i en kanalpakke var omfattet, ville 20 prosent av omsetningen knyttet til den aktuelle kanalpakken anses fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6–2. Selskapene hadde vist til at en slik fordelingsmetode vil kunne gå både i selskapenes favør og disfavør.
Sentralskattekontoret hadde ikke innvendinger til den foreslåtte fordelingsmetoden, men bemerket at også andre prinsipper for fordeling kunne være aktuelle.
.gif)