Ofte stilte spørsmål

Om ofte stilte spørsmål

I denne spalten gjengis utvalgte spørsmål som er kommet til Revisorforeningens henvendelsessystem. Revisorforeningen har etter beste evne avgitt svar basert på de konkrete saksforhold, men påtar seg ikke rettslig ansvar for riktigheten, fullstendigheten eller anvendeligheten av de svar som er gjengitt.

Ofte stilte spørsmål

Kapitalnedsettelse før ordinær generalforsamling

Kategori: selskapsrett

Spørsmål 1: Kan man bruke balansen 31.12.20X0 for å vurdere om det er dekning for bunden egenkapital ved beslutning om kapitalnedsettelse i starten av 20X2, eller må man vente til regnskapet for 20X1 er vedtatt av generalforsamlingen?

Spørsmål 2: Kan man alternativt bygge på en mellombalanse?

Spørsmål 3: Er svaret på spørsmål 1 og 2 tilsvarende ved kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon?

Svar 1: Det heter i aksjeloven § 12–2 at beregningen av grunnlaget for kapitalnedsettelse skal bygge på det sist godkjente årsregnskapet. Dette innebærer at man kan vedta en kapitalnedsettelse i 20X2 på grunnlag av det godkjente årsregnskapet for 20X0 helt frem til årsregnskapet for 20X1 er godkjent av generalforsamlingen. Dette gjelder både kapitalnedsettelse til dekning av tap og kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene eller andre formål.

Den tidligere regelen om at det var balansen for siste regnskapsår som skulle legges til grunn ved kapitalnedsettelser, ble opphevet med virkning fra 1. juli 2013.

Svar 2: Det er også mulig å basere kapitalnedsettelsen på en revidert mellombalanse. Balansedagen kan ikke være eldre enn seks måneder før generalforsamlingen beslutter kapitalnedsettelsen.

Svar 3: Ja. Svarene på spørsmål 1 og 2 er tilsvarende ved kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon, jf. aksjeloven § 14–2 (3). Dersom det overdragende selskapet oppløses ved fisjonen, er det derimot ikke krav til dekning for gjenværende kapital i og med at selskapet blir oppløst.

Attestasjon av ligningspapirer etter fravalg av revisor

Kategori: revisjon, skatt

Spørsmål: Et aksjeselskap valgte bort revisor på ordinær generalforsamling i april 2016. Ligningspapirene var på det tidspunktet ikke sendt inn. I mai skal selskapet sende inn ligningspapirene for 2015. Jeg har ikke revisorrettighet i Altinn. Det er heller ikke mulig å sende inn attesterte ligningspapirer på papir. Hvordan skal jeg få signert næringsoppgaven?

Svar: Det ikke er tillatt å sende ligningspapirer på papir, og det er ikke mulig å delegere en revisorrettighet uten å velge revisor på generalforsamling. Løsningen blir at selskapet skriver ut ligningspapirene på papir, revisor signerer så på de obligatoriske skjemaene etter «gammel» metode. Ligningspapirene lastes opp som en PDF og legges ved selvangivelsen som sendes i Altinn.

Tilsvarende løsning brukes av næringsdrivende som har fravalgt revisor og krever fradrag etter skattefunnordningen. I slike tilfeller vil det ikke være registrert noen revisor i Altinn som kan signere elektronisk, men det er fortsatt krav om at revisor attesterer på RF-1053 Fradrag i skatt for forskning og utvikling.

Skatt på tre prosent av utbytte

Kategori: Skatt

Spørsmål: Et selskap gir utbytte til sitt morselskap. På tidspunkt for beslutningen er mor og datter i skattekonsern.

Før 31.12 selger mor aksjene i datter. Skal tre prosent av utbytte skattlegges?

Svar: Ja. Selskapsaksjonær mv. er fritatt for skatt på utbytte, jf. skatteloven § 2–38.

Av skatteloven § 2–38 sjette ledd bokstav a fremgår at skattytere som nevnt i a til h, likevel skal beskattes for tre prosent av utbytte. Av sjette ledd bokstav c fremgår at når utdelende og mottakende selskap tilhører samme konsern, er utbyttet unntatt beskatning. Unntaket forutsetter at vilkårene i § 10–4 første ledd er oppfylt. Der fremgår det direkte at selskapene må være i konsern ved utgangen av inntektsåret.

Vær oppmerksom på at vilkåret gjelder for både ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte besluttet i inntektsåret.

Uformelt innskudd eller aksjekapital og overkurs

Kategori: Selskapsrett, skatt

Spørsmål: Aksjeselskapet skal tilføres midler i form av kontanter. Aksjeeierne, som dels er personlige aksjeeiere og dels selskaper, ønsker å gjøre dette på enkleste måte. De vurderer derfor å overføre et forholdsmessig beløp basert på hvordan de eier aksjene.

Kan det anbefales?

Svar: Aksjeloven er ikke til hinder for at aksjeeierne tilfører selskapet uformelle innskudd.

Skattemessig bør man imidlertid velge å gjennomføre dette som en kapitalforhøyelse. Aksjeeierne vil da være sikret at både aksjekapital og overkurs betalt ved emisjonen, vil være å anse som skattemessig innbetalt kapital på aksjen. Beløpet kan tilbakebetales skattefritt, jf. skatteloven § 10–11 annet ledd annet punktum.

Fordi innbetalt kapital skattemessig følger den enkelte aksjen, kan det videre være hensiktsmessig å gjennomføre kapitalforhøyelsen ved å øke pålydende fremfor å utstede nye aksjer.