Foreslår ny finansskatt i Sverige

I Sverige har Finansskatteutredningen fremlagt et forslag til regler som innfører særskatt på finansiell virksomhet (såkalt finansskatt).

Det foreslås to grunnvilkår for at reglene skal komme til anvendelse. Det første kriteriet – momskriteriet – innebærer at selskap yter tjenester som er unntatt fra merverdiavgift etter særreglene for finansiell virksomhet. Aktiviteter som kan være unntatt merverdiavgift, omfatter blant annet tradisjonelle bank- og forsikringstjenester, forvaltning av investeringsfond, formidling av verdipapirer, kreditter og forsikringer, samt corporate finance-tjenester. Det andre vilkåret – lønnskriteriet – er oppfylt hvis foretaket har ansatte som mottar ytelser foretaket er pliktig å betale arbeidsavgift for.

Grunnlaget for finansskatten vil være den samlede lønnskostnaden i inntektsåret, og den foreslåtte skattesatsen er 15 prosent. Dersom foretaket kan vise at kun deler av lønnskostnadene er tilknyttet omfattede aktiviteter, skal beskatningsgrunnlaget fastsettes ved en oppdeling av lønnskostnadene.

Det er foreslått at loven trer i kraft 1. januar 2018.

EU relanserer forslag om felles konsolidert selskapsskattegrunnlag

Europakommisjonen har publisert et nytt utkast til regler for felles konsolidert selskapsskattegrunnlag innen EU. Utkastet, bestående av to direktiver, er utformet for til sammen å innføre obligatorisk konsolidert skatterapportering etter reglene for de største konsernene i EU.

En eventuell innføring av reglene vil medføre at et konserns samlede skattepliktige inntekt innen EU kan beregnes etter ett regelsett. Et konsern vil da kun behøve å levere en enkelt selvangivelse for alle aktiviteter innen EU, slik at eventuelt underskudd i en stat vil nøytraliseres av overskudd i en annen stat. Den konsoliderte skattepliktige inntekten vil deretter fordeles mellom statene etter en fordelingsnøkkel basert på arbeidskraft, fysiske eiendeler, og omsetning. I de enkelte statene vil andelen skattepliktig inntekt skattlegges med lokal selskapsskattesats.

En harmonisering av skattegrunnlaget innen EU vil kreve enstemmig overensstemmelse mellom medlemsstatene. Det fremstår på nåværende tidspunkt som svært usikkert om det er mulig å oppnå slik harmonisering.

Ungarn finansierer EUs laveste selskapsskatt med høy momssats

Ungarn har foreslått å senke landets selskapsskatt til 9 prosent, noe som vil bli den laveste satsen av alle landene i EU. Dette tiltaket blir i stor grad finansiert av landets momssats på 27 prosent, som er EUs høyeste. Forslaget reflekterer en trend man ser i store deler av verden der flere og flere land dreier sin skattlegging bort fra selskapsaktivitet og over til forbruk.

Utfordringer for avgiftsreformen i India

India har i lengre tid planlagt en innføring av «Goods and Service Tax» (GST), og det nåværende målet er å få gjennomført avgiftsreformen fra og med april 2017. GST-systemet er ment å erstatte det nåværende avgiftssystemet som er sammensatt av både moms og andre særtyper av avgifter. Det kan se ut til at indiske myndigheter ikke kommer i mål med sin ønskede reform innen april 2017 på grunn av en konflikt mellom de sentrale og lokale myndighetene, og herunder hvem som skal ha ansvaret for å administrere og skattlegge avgiftssubjektene under det nye avgiftsregimet. Det antas derfor at GST tidligst kan innføres fra september 2017.

Selv om overgangen til GST byr på ut­fordringer, har myndighetene blitt enige om at det med virkning fra 1. desember 2016 innføres en tjenesteskatt («Service Tax») på 15 prosent som ilegges elektroniske tjenester solgt fra ikke-etablerte aktører til indiske forbrukere. Dette inkluderer bl.a. strømmetjenester, nedlastingstjenester, skybaserte programvaretjenester osv. Etter lovforslaget skal det være en nedre omsetningsgrense på ca. 15 000 euro for at registreringsplikten skal inntreffe.