Endret skatteatferd for aksjeselskaper som velger bort revisjon
Små aksjeselskaper som velger bort revisjon, endrer skatteatferd ved at de blir mer skatteaggressive. I tillegg er bruk av ekstern regnskapsfører og styreleders eierandeler av betydning for selskapenes skatteatferd.
Fravalg av revisjon
Økt skatteaggressivitet for selskaper som velger bort revisjon, støttes både av tidligere forskning og agentteori. Funnet overensstemmer med at kontrollmekanismer reduserer opportunisme i agent-prinsipal-relasjoner (Jensen og Meckling, 1976), ettersom studien viser at selskaper som velger bort revisjon, er mer skatteaggressive. Funnet støtter også antagelsen til Jensen og Meckling (1976) om at revisjon kan ses på som et kontrolltiltak ettersom resultatet viser at skatteaggressiviteten øker ved fravalg av revisjon.
Ifølge agentteorien oppstår opportunisme som følge av informasjonsasymmetri og kontrolltiltak kan benyttes for å redusere informasjonsasymmetrien. Årsaken til at revisjon begrenser skatteaggressivitet, kan være at revisjon reduserer informasjonsasymmetrien mellom selskaper og skattemyndigheter. Revisor har kompetanse og mulighet til å oppdage uregelmessigheter, og er pliktig til å rapportere slike. Dette bidrar til å balansere informasjonen mellom selskaper og myndigheter. På denne måten kan funnet forklares ved hjelp av agentteorien. Videre sammenfaller studiens funn med antagelsen om at revisor bidrar til å balansere informasjon (Collis, 2010), og at asymmetrisk informasjon fører til negative konsekvenser for skattebetalingen (Olsen, 2012).
Økt skatteaggressivitet ved fravalg av revisor støttes også av antakelsene om «adverse selection» og «moral hazard» (Arrow, 1985). Resultatet tyder på at foretak uten revisor kan opptre opportunistisk før («ex ante») eller etter («ex post») transaksjonen med Skatteetaten, ved for eksempel å skjule privat informasjon om selskapet før innsendelse av næringsoppgaven eller ved å handle skatteaggressivt etter innsendelsen av oppgaven.
Det er lite forskning på fravalg av revisjon og skatteatferd i andre studier. På tross av mangel på forskning, drar denne studiens funn paralleller til konklusjonen fra en lignende studie. Klassen et al. (2015) fant at de som ikke brukte revisor til forberedelse av selvangivelsen, var mer skatteaggressive. Funnene overensstemmer selv om de benyttet en annen operasjonalisering av skatteaggressivitet og utforsket et annet utvalg.
I Langlie (2015) sin evaluering av lovendringen fant han ingen økning i skatteunndragelser. Skatteaggressivitet favner imidlertid bredere enn skatteunndragelser, så det er ikke påfallende at denne studien finner en økning i skatteaggressivitet. I tillegg viste han til svakheter forbundet med funnet, grunnet usikkerheten om markedet var tilpasset lovendringen da evalueringen ble gjennomført. På grunn av usikkerheten etterspurte han mer forskning om fravalg av revisjon og skatteatferd. Evalueringen til Langlie ble basert på fravalgskandidatene i 2011, som er samme året endringen kom. Det er derfor mulig at markedet ikke var tilpasset lovendringen på dette tidspunktet. Dette tatt i betraktning, er det ikke urimelig at denne studien finner en økt skatteaggressivitet hos fravalgskandidatene ettersom studien er basert på fravalgskandidater fra to år senere enn Langlie (2015), noe som åpner for funn av en annen type atferd. Skatteatferden kan ha blitt mer stabil på dette tidspunktet, hvilket betyr at det er et bedre tidspunkt å studere denne på.
Funnet støttes av skepsisen til lovendringen i næringslivet og akademia. Selv om økt skatteaggressivitet ikke nødvendigvis trenger å være ulovlige handlinger, kan resultatet tyde på at motsigelsene var berettiget. Institutt for regnskap og revisjon ved Norges Handelshøyskole mente at kontrollen av skatt og avgift ville bli skadelidende, og dette funnet kan bidra til å støtte deres påstand. Nærings- og Handelsdepartementet og Den norske Revisorforening mente at bortfallet av revisjonsplikten ville føre til en økning i skatte- og avgiftsunndragelser. Denne avhandlingen utelukker ikke muligheten for at lovendringen har ført til en økning i ulovlige skattetilpasninger.
Revisjonsplikt – tidligere og videre fremover
Fra 1. mai 2011 kunne små aksjeselskaper velge bort revisor (Revisorloven, 2016, §2–1), dersom driftsinntekter av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner, selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk (Aksjeloven, 2016, § 7–6 (1)).
Lovendringen var omstridt. Flere mente at den daværende ordningen med revisjonsplikt burde videreføres (Prop.51L(2010–2011), 2010). Blant disse var Nærings- og Handelsdepartementet og Den norske Revisorforening. De mente at bortfallet av revisjonsplikten ville føre til en økning i skatte- og avgiftsunndragelser. Institutt for regnskap og revisjon ved Norges Handelshøyskole mente at kontrollen av skatt og avgift ville bli skadelidende. Økokrim argumenterte for at revisors forklaring og dokumentasjon ofte er viktige bevis i økonomiske straffesaker. Finansdepartementet erkjente i forslaget til lovendring at en opphevelse av revisjonsplikten ville føre til en svekkelse i kontrollen av skatte- og avgiftsberetningen og at dette, isolert sett, talte imot lovendringen.
Et ekspertutvalg skal gjennomgå aksjelovgivingen (Regjeringen, 2016) og komme med sine anbefalinger innen 30. september 2016. Utvalget skal blant annet vurdere om tersklene for å velge bort revisjon bør heves og om også mindre konsern skal kunne velge bort revisjon.
Det er gjennomført lite forskning på skattemessige konsekvenser av fravalg av revisjon i Norge, foruten evalueringen av lovendringen som ble gjennomført av John Christian Langlie (2015). Studien fant ingen økning i skatteunndragelser for selskapene som valgte bort revisjon i 2011.
