Lovfesting av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen
Artikkelen gir en oversikt over, og kommenterer, hovedelementene i den foreløpige utredningen om lovfesting av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Forslagets høringsfrist er 15. juni.
Professor emeritus Frederik Zimmer leverte sin foreløpige utredning om lovfesting av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen til Finansdepartementet 15. mars 2016.* NOU 2016:5 Omgåelsesregel i skatteretten – Lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteretten Forslaget modifiserer den gjeldende regelen på en rekke sentrale punkter. Zimmers mandat kan sees i lys av en rekke endringer i både det nasjonale og internasjonale skatteklimaet som i de siste årene har hatt et økt fokus på overskuddsflytting og skatteunndragelse som et tiltak mot internasjonale selskapers bruk av aggressiv skatteplanlegging.* Se for eksempel OECDs prosjekt «Base Erosion and Profit Shifting».
Formålet med den ulovfestede gjennomskjæringsregelen er å trekke grensen mellom det som anses som lovlig skatteplanlegging og skatteomgåelse. Imidlertid er det et anerkjent standpunkt at skattyter ikke har plikt til å velge det alternativet som gir høyest skatt dersom man står overfor valgmuligheter som gir ulike skatterettslige konsekvenser.* Rt. 2008 s. 1510. Denne grensen kan derfor være vanskelig å trekke ettersom mange tilfeller kan befinne seg i gråsonen mellom lovlig skatteplanlegging og skatteomgåelse. Dette kan være en av årsakene til at visstnok ingen andre skatterettslige regelsett har vært gjenstand for like mange behandlinger i Høyesterett enn nettopp omgåelse og gjennomskjæring.* Ole Gjems Onstad, Norsk Bedriftsskatterett, 8. utgave s. 1071.
Behovet for lovfesting og mandat
Det er ingen enkel oppgave å utarbeide lovtekst som skal erstatte en dynamisk skatteregel som har vært gjenstand for vesentlige endringer de siste 20 årene og som i tillegg har hatt et noe uklart anvendelsesområde.* Det vises i den forbindelse til punkt 3 om forholdet til skatteloven § 13-1. Lovfesting kan imidlertid medføre økt forutberegnelighet for både skattemyndighetene og skattyter, selv om en lovfestet bestemmelse også vil være gjenstand for tolkning av domstolene. Lovfesting kan dermed innebære at skattyter i større grad blir beskyttet mot vesentlige endringer av regelens kjerne og vilkår.
Et viktig aspekt ved en lovfesting er at regelen bør være egnet til å fange opp også fremtidige omgåelsesforsøk. Som Zimmer skriver i sin utredning, er fantasien i skatteplanleggingen stor og det vil være umulig å fange opp alle kjente og ukjente tilfeller i en enkelt bestemmelse.* NOU 2016:5 s. 14. Dette medfører en viss risiko for at regelen kan få et til dels svært vidt anvendelsesområde og dermed også en risiko for at regelen rammer hittil aksepterte og lovlige skattetilpasninger.
Finansdepartementets mandat for utredningen angir klare føringer for hva som ønskes utredet.
Det uttales at «hovedformålet med utredningen er å få forslag til en lovfestet generell omgåelsesregel som på en effektiv måte kan motvirke uthuling av det norske skattefundamentet, og samtidig ivareta skattyternes rettssikkerhet og særlig behov for forutberegnelighet på en rimelig måte».
I tillegg uttales det at utredningen bør drøfte betydningen av skattebesparelser i andre stater, hvorvidt skattyters motiv for transaksjonen skal vurderes objektivt eller subjektivt, samt hvordan tidligere omtale av omgåelsesmuligheter i lovforarbeider skal vurderes i forhold til gjennomskjæringsregelen.
Mandat
Det er i mandatet ikke gitt føringer på hvorvidt terskelen for anvendelse av normen skal senkes. Det er imidlertid nevnt at behovet for materielle regelendringer skal drøftes i sammenheng med Scheel-utvalgets vurdering av det norske skattesystemet.2 I denne vurderingen fremgår en klar anbefaling om at terskelen senkes. Dette er kommentert nedenfor under punktet om Terskel for anvendelse.
