Revisjon – et grunnlag for tillit
Forholdet mellom kontroll og tillit kan virke som en motsetning, men revisjonens rolle viser at dette ikke nødvendigvis er sant.
Med jevne mellomrom offentliggjør Riksrevisjonen kritiske rapporter om offentlige virksomheter, og ikke en krok av stat og offentlig forvaltning er fredet. Samtidig går private revisjonsselskaper gjennom en rekke andre virksomhetsområder i samfunnet. En lite påaktet side ved dette er at revisjonen dermed bidrar til åpenhet og gjennomsiktighet, og at man i realiteten vedlikeholder en tillitskultur.
Kultur for samarbeid
I Norge lever vi i et samfunn som er basert på gjensidighet og åpenhet. Uten å kunne stole på andre mennesker ville vi ikke samarbeidet, og fortidens nordmenn ville ikke ha overlevd de kalde vintrene. Man kunne ikke planlagt og arbeidet langsiktig for å høste fruktene av eget arbeid hvis man ikke visste at naboen, kollegaen eller partneren var til å stole på.
Norsk historie viser at kontroll har vært nødvendig. På 1780-tallet ble for eksempel den største korrupsjonssaken i norgeshistorien rullet ut da det viste seg at statskasserer Jacob Juel hadde underslått 560 000 riksdaler, noe som tilsvarer mange hundre millioner kroner i dag. Dette er imidlertid et unntak, og representerer ikke essensen i den nordiske kulturen og det åpne samfunnet.
Norge har røtter i bondesamfunnet og er historisk sett preget av en likhetsstruktur. I dagens mer spesialiserte, produktive og avanserte samfunn er behovet for vedlikehold av tillitskulturen fremdeles aktuelt. Tillitssamfunnet knyttes for eksempel til trepartssamarbeidet i arbeidslivet, og et vedlikehold av dette mønsteret er en avgjørende verdi i demokratiet.





.gif)