Virkelig verdi av varige driftsmidler
Regnskapslovutvalget har overlatt til et fremtidig standardsettende organ å bestemme om verdireguleringsmetoden også skal tillates for varige driftsmidler. Artikkelen løfter frem noen sentrale motforestillinger mot bruken av verdireguleringsmetoden for varige driftsmidler.
I lys av at empiriske undersøkelser viser tydelig at nesten ingen børsnoterte foretak velger å benytte seg av verdireguleringsmetoden – stiller forfatterne seg undrende til forslaget i ny regnskapslov om at et fremtidig standardsettende organ skal bestemme om verdireguleringsmetoden skal tillates for varige driftsmidler. Når selv børsnoterte selskaper stort sett oppfatter verdireguleringsmetoden som altfor krevende, er det vanskelig å se at man bør tillate denne metoden i regnskapsrapporteringen til ikke børsnoterte selskaper. Det er også tvilsomt om verdireguleringsmetoden for varige driftsmidler bidrar til å gjøre regnskapet mer relevant i forbindelse med prediksjon.
Virkelig verdi
Forslaget til ny regnskapslov bygger på et modifisert historisk kost-prinsipp slik dagens regnskapslov også gjør, dog åpnes det nå for større bruk av virkelig verdi. Dette gjelder både for finansielle og ikke-finansielle eiendeler og forpliktelser. Ifølge teksten til den nye loven fremgår det at: «Andre eiendeler enn finansielle eiendeler måles til virkelig verdi dersom dette følger av regnskapsstandard» (§ 4–13). Med virkelig verdi for eiendeler menes markedsverdi eller et pålitelig estimat for markedsverdi. Merk at eierspesifikke synergieffekter ikke er en del av virkelig verdi. Ifølge dagens regnskapslov og god regnskapsskikk er det ikke tillatt med virkelig verdi for anleggsmidler, dog med en betinget nedskrivningsplikt som skal reverseres i den utstrekningen grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
Ifølge forslaget til ny lov er det åpnet for at anleggsmidler kan «måles til verdiregulert beløp dersom dette følger av regnskapsstandard» (§ 4–17). Dette innebærer at forslaget til ny regnskapslov åpner for bruk av verdireguleringsmodellen. I praksis betyr dette at en oppskriver eller nedskriver varige driftsmidler med jevne mellomrom, f.eks. hvert fjerde eller femte år. Varige driftsmidler som er utsatt for hyppige og betydelige verdisvingninger, må vurderes for verdiendringer oftere enn varige driftsmidler som ikke er utsatt for hyppige og betydelige verdisvingninger. For å bruke verdireguleringsmodellen er det også et krav om at virkelig verdi kan måles på en pålitelig måte. Riktig nok er det slik at IFRS for SMEs i dag ikke tillater verdireguleringsmodellen for eiendom, anlegg og utstyr, men IASB publiserte 21. mai at denne vil bli tillatt i fremtiden. Dette betyr i realiteten at det er opp til det foreslåtte standardsettende organet om man eventuelt skal likestille verdireguleringsmodellen med kostmodellen – som er den eneste tillatte løsningen i dag etter god regnskapsskikk.
%20(1).png)
