Internasjonalisering av norsk regnskapspraksis og IFRS for SMEs

Et av punktene som utvalget ble bedt om å se på var behovet for økt internasjonal tilpasning i regnskapslovgivningen. Regnskapslovutvalget har i utredningen angitt at lovgivningen gjennom lovforslaget skal legge til rette for det de omtaler som «internasjonalisering av regnskapspraksis» (hovedprioritering nr. 3), altså å tilpasse norsk regnskapsregulering til den utviklingen som koordineres av International Accounting Standards Board (IASB).

Utvalget har foreslått at dagens regnskapslov og god regnskapsskikk erstattes med en helt ny lov – Lov om regnskapsplikt – og legger til grunn at norsk regnskapspraksis fremover skal ha en direkte forankring i internasjonale regnskapsstandarder ved at norsk regnskapsregulering skal utvikles gjennom nye norske regnskapsstandarder som bygger på en internasjonal regnskapsstandard for ikke-børsnoterte foretak – IFRS for Small and Medium-Sized Entities (IFRS for SMEs). Begrunnelsen for ikke å videreføre dagens regulering med grunnleggende prinsipper og resultatorientering angis å være at «lovutvalget prioriterer at norsk regnskapspraksis skal konvergere mot internasjonal praksis» (NOU 2015:10, side 19 og 64). Forslaget innebærer at dagens regnskapslov med grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk som rettslig standard forkastes uten noen annen nærmere begrunnelse.

Et flertall av de høringsinstansene som har kommentert* Ikke alle høringsinstanser har kommentert alle deler ved lovforslaget. Som grunnlag for artikkelen er det bare lagt vekt på høringsinstansenes konkrete utsagn om de enkelte sidene ved lovforslaget. forslaget om økt grad av tilpasning til internasjonal regnskapspraksis gjennom en direkte kobling til IFRS for SMEs, støtter forslaget. Enkelte angir at en naturlig konsekvens av slik tilpasning er at en fjerner de grunnleggende regnskapsprinsippene i dagens lov fordi de er til hinder for en implementering av IFRS for SMEs. En generell tilslutning til forslaget kommer fra ulike interessenter, blant annet interesseorganisasjoner for foretak i ulike bransjer, det store flertallet av de store revisjonsselskapene (PwC, Deloitte, KPMG og BDO), enkelte høgskoler (BI og Høgskolen i Buskerud og Vestfold), Finanstilsynet mv. Få av høringsinstansene har begrunnet hvorfor de støtter forslaget, men enkelte legger vekt på at «tiden er moden» for en slik omlegging.

Regnskapslovutvalget får imidlertid ikke støtte fra alle høringsinstanser for forslaget om å vrake dagens regnskapslov og erstatte den med en direktivtilpasset minimumslov og ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs fra alle høringsinstanser. Blant de som ikke gir sin umiddelbare tilslutning, finner vi et par større aktører innen energisektoren (regnskapsprodusentsiden), regnskapsbrukere representert ved Norske Finansanalytikeres Forening (NFF), et større revisjonsselskap (EY), en høgskole (Norges Handelshøyskole), LO, og et advokatfirma mv. Argumenter som benyttes, er at dagens regnskapslov og god regnskapsskikk fungerer godt og at utvalgets begrunnelse for at de prioriterer å konvergere norsk regnskapspraksis mot internasjonal praksis er generell og svak. EY har fokusert på at forslaget mangler brukerbegrunnelse og at en så stor omlegging av regnskaps­reguleringen krever nettopp en slik forankring. Det er videre av flere høringsinstanser lagt vekt på at utvalget ikke har utredet alternativet (dvs. å videreutvikle dagens god regnskapsskikk), men «bare har prioritert én løsning». Enkelte fremhever også at de mener forslaget ikke er i tråd med den overordnede målsettingen om å modernisere og forenkle regelverket.