Logg på for å laste ned PDF
Skatt

Advokat

Marius Sollund

Advokatfirmaet Wiersholm

Beskatning av verdipapirfond og andelseiere

I det følgende vil jeg gi en sammenfatning av de nye skattereglene for investeringer i verdipapirfond, men med særlig fokus på de elementene som er endret sammenlignet med departementets høringsforslag.* For øvrig viser jeg til min artikkel i Revisjon og Regnskap, nr. 5, 2015, der jeg presenterte høringsforslaget fra Finansdepartementet.

De nye skattereglene for verdipapirfond og andelseiere som investerer i slike fond, trådte i kraft 1. januar 2016.* Lovforslaget ble sendt på høring 14. april 2015, Finansdepartementets lovforslag fremgår av Prop. 1 LS (2015–2016), kap. 7.4, og Finanskomiteens innstilling fremgår av Innst. 4 L (2015–2016).

Beskatning av fondet

De nye skattereglene for verdipapirfond,* Dvs. norske fond omfattet av verdipapirfondloven, jf. vpfl. § 1-2, første ledd, nr. 1. og for andelseiere som har investert i slike fond, er inntatt i en ny bestemmelse, § 10–20 i skatteloven.

Hovedendringen sammenlignet med de gamle reglene, er at man nå har opphevet skillet mellom aksjefond, kombinasjonsfond og obligasjonsfond. Definisjonen av aksjefond og obligasjonsfond i skatteloven § 10–1, tredje ledd, er derfor tatt ut av loven. Mens det tidligere var tilstrekkelig at et fond eide én aksje for i sin helhet å bli ansett for å være et aksjefond, vil beskatningen av både fondet og andels­eierne etter de nye reglene i større grad bestemmes av den faktiske sammensetningen av aksjer og andre verdipapirer i fondet. Jeg kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.

Beskatning av inntekter i fondet

De nye reglene innebærer ikke noen endringer når det gjelder beskatningen av inntekter i selve fondet, men som jeg vil komme tilbake til nedenfor er det innført endringer i fradragsreglene ved utdelinger fra fondene.

Departementet har presisert i forarbeidene at verdipapirfond fremdeles skal være egne skattesubjekter, og at fondene som utgangspunkt skal følge de alminnelige reglene for inntektsbeskatning av selskaper. Videre er anvendelsesområdet for fritaksmetoden utvidet til å gjelde alle typer verdipapirfond.* Jf. skatteloven § 2-38, første ledd, bokstav b. Det innebærer at fritaksmetoden vil komme til anvendelse ved beregningen av skattepliktig inntekt i fondet, slik at f.eks. gevinster som knytter seg til realisasjon av aksjer i norske aksjeselskaper og andre instrumenter som faller inn under fritaksmetodens objektside, vil være skattefrie. I og med at finansielle instrumenter med aksjer mv. som underliggende, samt aksjeindeksderivater, vil være kvalifiserende objekter under fritaksmetoden, vil gevinster fra investeringer i slike produkter være unntatt fra beskatning i selve fondet.* Jf. skatteloven § 2-38, første ledd, bokstav c, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005), pkt. 6.5.2.4, s. 61 og pkt. 6.5.4.5, s. 72, jf. Utv. 2006 s. 1757 og Utv. 2010 s. 1497. Nedenfor kommer jeg nærmere tilbake til konsekvensene av at derivater behandles som «andre verdi­papirer» enn aksjer ved fastsettelsen av aksjeandelen i fondet.

Renteinntekter faller imidlertid utenfor fritaksmetodens anvendelsesområde, og vil være skattepliktig i fondet på samme måte som renteinntekter vil være skattepliktig inntekt for et aksjeselskap.* Skattesatsen på alminnelig inntekt er redusert fra 27 % til 25 % fra og med inntektsåret 2016.

Fradragsføring ved utdelinger

Når det gjelder adgangen til fradragsføring i fondet ved utdelinger til andelseierne, er det introdusert en nyvinning sammenlignet med de gamle reglene. Tidligere var det slik at det kun var obligasjonsfond som fikk fradrag ved utdelinger. Etter de nye reglene vil alle verdipapirfond være berettiget til fradrag ved utdelinger til andels­eierne, men da slik at fradraget er begrenset til den delen av utdelingen som beskattes som renteinntekter hos andelseierne (jf. reglene om beskatning av andelseiere nedenfor).