Aktuelt
Nye regler om betaling av innførselsmerverdiavgift
Stortinget vedtok den 14. desember 2015 nye regler for håndtering av innførselsmerverdiavgift slik at registrerte avgiftspliktige selv skal beregne, betale og fradragsføre innførselsmerverdiavgift. Dette gjøres i forbindelse med innleveringen av den avgiftspliktiges ordinære avgiftsoppgave. Registrerte avgiftspliktige skal da beregne merverdiavgift på importen og fradragsføre denne i en og samme avgiftsoppgave, noe som medfører at den avgiftspliktige ikke lenger vil få noen likviditetsmessig belastning i forbindelse med betaling av innførselsmerverdiavgift. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017.
Private internatskoler og mva
Skattedirektoratet har uttalt at private internatskoler ikke har rett på momskompensasjon for utgifter som gjelder internatdelen av virksomheten. Elevene på privatskoler har ikke rettskrav på internatdelen, og følgelig er den delen av virksomhetens drift heller ikke omfattet av kompensasjonsordningen. Etter politisk press ser Skattedirektoratet på dette på nytt.
MVA-kompensasjon og kulturhus mv.
Skatteetaten har lagt ut en artikkel om momskompensasjon og kulturhus. Artikkelen tar for seg begrensningene i retten til kompensasjon. Ved drift av kulturhus vil det spesielt være grunn til å være oppmerksom på at det ikke ytes kompensasjon:
når det drives økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomhet som ikke ytes kompensasjon
når anskaffelsen gjelder fast eiendom som skal selges eller leies ut
når virksomheten har rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven
Beskyttelse av klientinformasjon
Revisorforeningen støtter forslaget om å reversere unntakene fra 2013 i advokaters taushetsplikt når det gjelder opplysninger om klientmidler.
Advokatloven bør ikke hindre fornuftig bruk av advokater
Revisorforeningen har avgitt høringssvar til Advokatlovutvalgets utredning. En ny advokatlov skal beskytte tilliten i forholdet mellom advokat og klient og advokatenes samfunnsrolle. Samtidig må det etter Revisorforeningens syn tas hensyn til at regulering har en kostnadsside. Advokatloven bør derfor ikke ha strengere regler enn det som er nødvendig for å ivareta formålet.
Organisering av advokatvirksomhet
Revisorforeningen mener at lovforslaget går for langt i å sette grenser for at advokater kan delta i virksomhet utenfor et advokatforetak. Advokatråd som inngår i en sammensatt tjenesteleveranse, kan tilføre næringslivet og samfunnet stor verdi. Slik bistand bør kunne organiseres mer fleksibelt enn det lovutvalget legger opp til.
Det bør være adgang for advokater til å være ansatt eller partner i revisjonsselskaper mv. så lenge advokatenes bistand inngår som en del av et hovedoppdrag innen f.eks. revisjon eller forretningsrådgivning.
Det bør åpnes for eksternt eierskap i advokatforetak så lenge advokater har kontroll i besluttende organer. Det vil legge til rette for utvikling av bedre advokattjenester, blant annet i advokatforetak innenfor revisjonsnettverkene og internasjonale advokatnettverk.
Advokatmonopolet
Revisorforeningen støtter den foreslåtte oppmykningen av advokatmonopolet. Vi støtter spesielt at rettsrådsmonopolet oppheves.
Advokatsamfunnet
Det overordnede hensynet med tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater må være å sikre tilliten til advokater og advokatenes samfunnsrolle. Revisorforeningen mener at lovutvalgets forslag på dette punktet burde vært bedre utredet.
Beskyttelse av klientinformasjon
Revisorforeningen støtter forslaget om å reversere unntakene fra 2013 i advokaters taushetsplikt når det gjelder opplysninger om klientmidler.
Sjekklister for regnskapsåret 2015
Revisorforeningen har på sin hjemmeside revisorforeningen.no publisert oppdaterte sjekklister for årsoppgjøret 2015.
Sjekklistene er utarbeidet basert på gjeldende regnskapslov, aksjelov, revisorlov og bokføringslov. De er i Word-format og er laget i tabeller, bortsett fra listen på beregning av utbyttegrunnlag og listen på bokføring. Listen på bokføring er i to versjoner, en statisk versjon i PDF og en versjon i Excel hvor det er mulig å velge om man vil se på hele sjekklisten eller bare det som er endret siden forrige publisering.
Nye roller i Altinn for regnskapsførere og revisorer
Altinn opprettet rett før årsskiftet spesialiserte roller for regnskapsførere og revisorer. Dette har vært et sterkt ønske fra Revisorforeningen. Rollene vil til å begynne med ikke gi tilgang til noen tjenester, men vil likevel vises i rollelister i Altinn. Rollene vil gradvis gis tilgang til de ulike tjenestene som regnskapsførere og revisorer trenger tilgang til. Når alle tjenester er koblet til de nye rollene, vil det være nok å delegere én rolle pr. klient til den ansatte i regnskapsfører- eller revisorselskapet.
De nye Altinn-rollene for regnskapsførere
Regnskapsfører med signeringsrettighet – tilgang til alle relevante tjenester, inkludert mulighet til å signere
Regnskapsfører uten signeringsrettighet – tilgang til alle relevante tjenester, uten mulighet til å signere
Regnskapsfører lønn – tilgang til lønnsrelaterte tjenester, inkludert mulighet til å signere
De nye Altinn-rollene for revisorer
Ansvarlig revisor – tilgang til alle relevante tjenester, inkludert mulighet til å signere
Revisor – tilgang til alle relevante tjenester, uten mulighet til å signere
Rollene kan delegeres så snart de er tilgjengelige. Når alle tjenester er koblet til de nye rollene, vil Altinn fjerne koblingen mellom rollene regnskapsfører/revisor i Enhetsregisteret og de Altinn-rollene serviceenhetene må delegere i dag. Altinn vil gi tydelig beskjed minst tre måneder før denne koblingen slettes, for å sikre at alle rekker å delegere nye roller innen denne endringen skjer.
Forslag om avvikling av Bokføringsstandardstyret
En arbeidsgruppe i Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har evaluert arbeidet i Bokføringsstandardstyret. Etableringen av Bokføringsstandardstyret var basert på Stiftelsesstyrets strateginotat fra 2005. I løpet av disse ti årene har Bokføringsstandardstyret gjort en viktig jobb med bokføringsstandarder, uttalelser og utredning av endringer i bokføringslovgivningen.
Det er mye som tyder på at arbeidet med å gi begrepet god bokføringsskikk et innhold nå i det alt vesentlige er fullført. Konklusjonen fra arbeidsgruppen er at Bokføringsstandardstyret nå kan avvikles. Stiftelsesstyret i NRS har sluttet seg til arbeidsgruppens anbefalinger, og besluttet å sende forslag om avvikling av Bokføringsstandardstyret på høring. Dersom det oppstår behov for nye standarder/uttalelser på bokføringsområdet, vil NRS kunne sette ned en arbeidsgruppe for å se på dette.
NRS ber om høringsinstansenes synspunkter på forslag om avvikling av Bokføringsstandardstyret innen 1. mars 2016. Saken vil bli behandlet på årsmøtet i NRS i juni 2016.
Pensjonsforutsetninger pr. 31. desember 2015
Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert veiledningen om pensjonsforutsetninger med tall pr. 31. desember 2015. Den oppdaterte veiledningen er tilgjengelig på nettsidene til Norsk RegnskapsStiftelse –www.regnskapsstiftelsen.no
Revisors oppgaver og plikter vedrørende «øvrig informasjon»
Revisjonskomiteen har sendt oversettelse av revidert ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende «øvrig informasjon» og relaterte endringer i andre ISA-er på høring. Standarden behandler revisors arbeid med informasjon som gis i en enhets årsrapport utover regnskapet og andre forhold som revisor skal uttale seg om i revisjonsberetningen. Standarden gjelder uavhengig av om «øvrig informasjon» er innhentet av revisor før eller etter datoen for revisjonsberetningen. Revisjonsberetningen skal i henhold til standarden inneholde et eget punkt relatert til «øvrig informasjon». I Norge vil dette ikke være et krav dersom årsrapport kun består av årsregnskap og årsberetning (og eventuelt andre særnorske pliktige oppstillinger). Dette er innarbeidet med en særnorsk N-fotnote i standarden.
Den reviderte standarden skal etter forslaget benyttes første gang ved revisjon av regnskaper som avsluttes 15. desember 2016 eller senere.
Revisjonskomiteen ber om kommentarer til forslaget innen 29. februar 2016.
Bisnode – temperaturmåler
www.bisnode.no
|
Siste måned |
Nest siste måned |
Endring i % |
Sml. med 1 år tilbake |
Endring |
|---|---|---|---|---|---|
Konkurser |
236 |
392 |
-39,8 % |
311 |
-24,1 % |
Tvangsavviklinger |
38 |
48 |
-20,8 % |
58 |
-34,5 % |
Nyregistreringer |
6 411 |
7 300 |
-12,2 % |
5 933 |
8,1 % |
Antall anmerkninger |
1 483 108 |
1 474 791 |
0,6 % |
1 388 404 |
6,8 % |
– Personer m/anmerkninger |
263 979 |
265 036 |
-0,4 % |
260 849 |
1,2 % |
– Personer m/anmerkninger |
263 979 |
265 036 |
-0,4 % |
260 849 |
1,2 % |
– Foretak m/anmerkninger |
53 183 |
52 593 |
1,1 % |
56 174 |
-5,3 % |
Siste måned= 22.12.15-21.1.16 Nest siste måned=22.11.15-21.12.15 1 år tilbake=22.12.14-21.1.15
Kilde: Bisnode
Ny skatteforvaltningslov
Regjeringen har fremmet forslag om ny skatteforvaltningslov som samler forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet i en felles uttømmende lov.
Forvaltningsreglene omfatter blant annet regler om organisering, saksbehandling, habilitet, taushetsplikt, klage og endring, opplysningsplikt, kontrollregler, administrative reaksjoner og søksmål. Slike regler er i dag gitt i mange ulike skatte- og avgiftslover, i ligningsloven og i forvaltningsloven.
De viktigste endringsforslagene er:
Ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv.
«Skattemelding» innføres som en felles betegnelse på selvangivelse, omsetningsoppgave, terminoppgaver og de fleste andre oppgaver som skatte- eller trekkpliktige skal levere.
I korte trekk går forslaget ut på at levering av skattemelding – eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer – anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og at myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre de fatter vedtak om å endre skattegrunnlaget.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen om at skattemeldingen for merverdiavgiftskompensasjon skal attesteres av revisor.
Endring av egen fastsetting
Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger ved levering av endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av skattemyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll.
Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser
Med unntak for petroleumsskatteområdet, skal bindende forhåndsuttalelser kunne påklages. Klagen skal følge de samme reglene som klage på vedtak om skattefastsetting. Skatteklagenemnda skal være klageinstans i den utstrekningen den behandler klagesaker om skattefastsetting.
Nye frister for endring av fastsetting
Skattemyndighetene skal som hovedregel kunne ta opp en skattefastsetting til endring i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden. Dette gjelder både til gunst og ugunst for skattyter – også når skattyter har gitt fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Det foreslås imidlertid en begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger. Saken må da tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet. Firemånedersfristen setter dermed en grense for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg når det ikke foreligger nye faktiske opplysninger i saken.
Fristen for endring skal være ti år dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik.
Delvis nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt mv.)
Det foreslås felles regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt kan ilegges i forkant for å skape et oppfyllelsespress, mens tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot et lovbrudd.
Det foreslås at ordinær tilleggsskatt skal ilegges med 20 prosent av den skattemessige fordelen. På skatteområdet innebærer dette en reduksjon på ti prosentpoeng for ordinær tilleggsskatt, mens det på avgiftsområdet i hovedsak vil bli en videreføring av gjeldende sats.
Videre foreslår departementet at det ved grov uaktsom eller forsettlig opplysningssvikt skal kunne ilegges skjerpet tilleggsskatt i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Skjerpet tilleggsskatt skal ilegges med 20 eller 40 prosent av den skattemessige fordelen. Skjerpet tilleggsskatt skal bare kunne ilegges når det er ilagt ordinær tilleggsskatt, slik at samlet sanksjon vil bli 40 eller 60 prosent tilleggsskatt.
Utsatt iverksetting av innkreving av tilleggsskatt mv.
Regjeringen foreslår at skattemyndighetene skal utsette innkrevingen av tilleggsskatt og overtredelsesgebyr til klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet. Bakgrunnen for forslaget er at vedtak om slike administrative sanksjoner kan være av inngripende karakter og at skattyters rettsikkerhet derfor bør styrkes i denne typen saker. Etter gjeldende rett skal skatte- og avgiftskrav, også ilagt tilleggsskatt og overtredelsesgebyr, betales ved forfall selv om skyldneren klager på vedtaket eller bringer vedtaket som ligger til grunn for kravet inn for domstolene.
I påvente av at de nye reglene trer i kraft, vil Skattedirektoratet endre dagens praksis slik at innkrevingen av tilleggsskatt mv. stilles i bero inntil eventuell klage- eller domstolsbehandling er endelig avgjort.
Ikrafttredelse og endring i andre lover
Skatteforvaltningsloven vil erstatte ligningsloven. I tillegg vil den nye loven erstatte en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Den vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der den gjelder på skatteområdet.
De nye reglene vil tidligst tre i kraft 1. januar 2017.
Tematilsyn — revisjon av estimater
Finanstilsynet har ikke avdekket vesentlige mangler i revisjonsbevisene for regnskapsestimatene. Tilsynet anser imidlertid at bruken av spesialistuttalelser og revisors vurdering av ledelsens objektivitet i fastsettingen av estimater, i flere tilfeller burde vært bedre dokumentert.
Dette er de sentrale konklusjonene i Finanstilsynets rapport fra tematilsynet med revisjon av verdsettelsesposter (estimater) som ble gjennomført i mai 2015.
Finanstilsynet anser i tillegg at oppdragsansvarlig revisors dokumentasjon av egen og teamets kompetanse generelt er for svak. Finanstilsynet mener også at det skal utnevnes kvalifisert oppdragskontrollør i alle oppdrag for foretak av allmenn interesse.
Et av formålene med tilsynet har vært å sette søkelys på den økte risikoen for feil i verdsettelsen av vesentlige eiendelsposter etter oljeprisfallet. Finanstilsynet følger opp dette også i kontrollen med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak.
Betalinger til selvstendig næringsdrivende
Næringsdrivende som kjøper tjenester fra selvstendig næringsdrivende uten fast forretningssted, skal fra og med inntektsåret 2015 innrapportere utbetalingen til skattemyndighetene på eget skjema. Tidligere skjedde slik innberetning på lønnsoppgaven (kode 401), men dette er bortfalt som følge av at a-ordningen er innført.
Innrapporteringen skjer én gang i året på skjema RF-1301 eller RF-1321. Rapporteringsfristen for inntektsåret 2015 er 15. februar 2016. Skatteetaten åpnet for innrapportering fra 4. januar 2016.
Aksjeinntekter utenfor fritaksmetoden skal skattlegges med 25 %
Eierinntekter (utbytte og aksjeinntekter) vil fra 2016 beskattes med 28,75 %. Det er reist spørsmål om dette også vil gjelde for eierinntekter et selskap har utenfor fritaksmetoden.
Eierinntekter skal fra 2016 oppjusteres med 1,15. Deretter skal beløpet beskattes med gjeldende skattesats som for 2016 er 25 %. En aksjegevinst på 100 blir da beskattet med 28,75 %. Finansdepartementet har i brev til finanskomiteen presisert at oppjustering kun gjelder for personlig aksjonær. Det betyr at for et selskap vil en eierinntekt utenfor fritaksmetoden beskattes med 25 % i 2016.
Reduserte gebyrer i Brønnøysund i 2016
Fra 1. januar 2016 er det gratis å hente ut regnskaper, firmaattester og registeropplysninger fra Brønnøysund dersom dette gjøres elektronisk. Også andre gebyrer er redusert.
Prisene for elektronisk tinglysning, elektronisk registrering i Foretaksregisteret og elektroniske kunngjøringer er satt ned. Årsavgiften for registrering i Frivillighetsregisteret er fjernet slik at frivillige organisasjoner får lavere avgifter. Endringene følger opp et forslag Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring høsten 2015.
Revisorforeningen støttet endringene i sitt høringssvar, men gjentok samtidig at regnskapet til Brønnøysundregistrene har vært lite informativt. Mangel på tilgjengelig informasjon om hvordan kostnadene fordeler seg på registerets oppgaver, medfører at departementet har dårligere grunnlag for å evaluere gebyrstrukturen enn man burde hatt, slik at gebyrstrukturen må gjennomgås i to omganger. Revisorforeningen anbefaler at Brønnøysundregistrene vurderer å rapportere et aktivitetsregnskap.
Lunch
