Ti år med bokføringslov

Bokføringsloven feirer 10-årsjubileum ved årsskiftet og har på disse årene blitt godt innarbeidet i de fleste norske virksomheter. Det har skjedd mye i løpet av disse ti årene, med hyppige endringer i lov og forskrift, uttalelser om god bokføringsskikk (GBS’er) og det har de siste årene også kommet egne bokføringsstandarder (NBS’er). I den samme perioden har det også skjedd store teknologiske endringer, kombinert med økende outsourcing og globalisering. Samlet sett har dette resultert i en del problemstillinger og praktiske fallgruver som det er viktig at både de bokføringspliktige selv, men også deres revisorer er kjent med. Før vi går inn på konkrete eksempler, kan det være nyttig å ta et kort tilbakeblikk på formålet med bokføringsreglene.

Formålet med bokføringsreglene

Formålet med bokføringsreglene er todelt og går ut på følgende:

• å etablere grunnlag for å produsere årsregnskapet og annen historisk regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig regnskapsrapportering), spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering og andre regnskapsopplysninger som kan kreves med hjemmel i lov eller forskrift, og

• å muliggjøre kontroll av og innsyn i løpende transaksjoner og grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering

Det første kravet går på prosessen knyttet til det å produsere pliktig regnskapsrapportering, herunder den løpende regnskapsførselen, mens det andre kravet omhandler områder som krav til dokumentasjon, kontrollspor og oppbevaring. Av de to formålene er det nok i hovedsak kravet til etterkontroll som medfører de største utfordringene og også mulige fallgruver for norske bokføringspliktige.