Oppkjøp av virksomhet

Av vårt utvalg foretok 23 % oppkjøp i 2014. Dette er noe over gjennomsnittet for de siste årene, men det har ikke vært noe oppkjøpsrally. Gjennomsnittlig størrelse på transaksjonene er MNOK 1467, med en median på MNOK 1020. Oppkjøpene i 2014 er større enn fra tidligere undersøkelser, og dette skyldes trolig en skjevhet i årets utvalg. Tidligere har vi undersøkt alle selskapene på Oslo Børs i forhold til oppkjøp. Energisektoren preges naturlig nok av større transaksjoner.

I forbindelse med oppkjøp er det viktigste informasjonskravet i IFRS 3 at det skal presenteres en oppkjøpsanalyse. En oppkjøpsanalyse gir innsikt i hvilke typer av eiendeler som er ervervet, samt gir bedre mulighet for å modellere fremtidige resultater. Av de åtte selskapene i utvalget er det kun et større finansforetak som ikke har vist en slik analyse. Det gis ingen begrunnelse og selskapet hadde også oppkjøp i sammenligningsåret som det skulle vært presentert oppkjøpsanalyse for.

Det skal også opplyses hvorvidt oppkjøpsanalysen er endelig eller foreløpig. Sju av de åtte har presentert den endelige oppkjøpsanalysen, noe som er en høyere andel enn i tidligere undersøkelser.

Hvordan kjøpesummen fordeler seg mellom immaterielle eiendeler (brutto), goodwill og netto øvrige eiendeler, er et forhold vi har fulgt over flere år, se figur 3. Sammensetningen har variert noe. Tallene for 2014 er imidlertid relativt like i forhold til sammenligningsperioden 2009–2012. Med en høy andel av selskaper i energisektoren ville vi forventet at det var mindre immaterielle eiendeler og goodwill i oppkjøpene, noe vi ikke kan se klare tegn til.

Et positivt utviklingstrekk er at det opplyses i halvparten av utvalget at goodwill er fordelt ned på lavere nivå enn driftssegmentene (som er det høyeste nivået som er mulig), typisk på enkeltstående kontantgenererende enheter. Når goodwill fordeles ned på lavere nivå, blir den mer presist målt i forhold til nedskrivning.

Det er krav om å oppgi hva som er de bakenforliggende årsaker til at det oppstår goodwill. I årets undersøkelse nevner fem av sju selskaper med goodwill noe om dette og alle peker på inntekts- og kostnadssynergier. Derimot peker ingen på en samlet arbeidsstokk som vi ville forvente var til stede som en identifiserbar verdi i de aller fleste virksomhetskjøp.

Nedskrivninger

I 2014 foretok 66 % av selskapene nedskrivninger på eiendeler med bestemt levetid (2012: 42 %) og 54 % (2012: 38 %) skrev ned eiendeler med ubestemt levetid* Eiendeler av denne typen er goodwill, immaterielle eiendeler som ikke avskrives løpende eller er under utvikling.. Bare seks av selskapene (17 %) foretok ikke nedskrivning i 2014! Trenden fra 2008 der en stadig mindre andel av selskapene foretok nedskrivninger er brutt, selv om utvalget trolig preger resultatet (stor oljeandel).

Oljeprisen falt fra over 112 dollar/fat 01.07.14 til 57 dollar/fat 31.12.14. Den bratte nedgangen kom etter at prisen hadde vært stabilt høy i nesten fire år. Forrige gang oljeprisen falt såpass mye i 2008 kom prisen raskt opp igjen. Dette skjedde ikke i 2015, selv om oljeprisen viste en svak trend oppover første halvår.

Når det er foretatt en nedskrivning, forlater selskapet historisk kost som måleprinsipp og går over til en dagsverdi (gjenvinnbart beløp) for disse eiendelene frem til nedskrivningen er reversert (ekslusive goodwill). Selv mindre endringer i verdianslagene skal da i teorien gi resultatvirkning i form av ytterligere nedskrivninger eller reverseringer. Vi har derfor undersøkt nærmere om foretak som foretok en nedskrivning i årsrapporten for 2014 også har foretatt ytterligere nedskrivninger eller reverseringer i første kvartal 2015.

Av de 23 selskapene som skrev ned eiendeler med bestemt levetid i årsregnskapet for 2014, hadde halvparten (11) også nedskrivninger eller reverseringer i første kvartal. Blant energiselskapene (herunder olje) var andelen faktisk lavere, selv om det var her det var størst andel som foretok nedskrivning i årsregnskapet. Det er et åpent spørsmål om de 12 som skrev ned i årsregnskapet, og ikke viste verdiendringer i første kvartal, faktisk hadde uendret verdi på sine nedskrevne kontantgenererende enheter. En hypotese er likevel at det legges mer arbeid inn i vurderingene som gjøres ved årsskiftet (som revideres), enn i første kvartal. En annen hypotese kan være at man ved årsavslutningen lettere tar inn over seg en fortsatt negativ utvikling som skjer i første kvartal, bevisst eller ubevisst (etterpåklokskap). Det er imidlertid ikke anledning til å ta hensyn til endringer i markedsforhold etter periodeavslutningen i nedskrivningsvurderingen.

Deler vi de 23 selskapene i to grupper, én der staten er eier og en uten statlig eierskap, ser vi at 60 % av de som er statseide, har ytterligere nedskrivninger i første kvartal, mens bare 25 % som ikke har statlig eierskap, har gjort det samme. Ser vi konturene av at statseide selskaper har en strammere prosess i kvartalsrapporteringen?

For oljerelaterte selskaper vil vi anta at oljeprisen er den absolutt mest sentrale risikofaktoren for fremtidig kontantstrøm. Av 23 selskaper i energikategorien har 17 nevnt oljeprisen som en risikofaktor i årsberetningen. Imidlertid har bare 12 konkretisert hva en videre nedgang i oljeprisen kan medføre. I nedskrivningsvurderingene i årsregnskapet har kun 11 foretak nevnt oljeprisen som en usikker variabel i modellen. Bare to foretak nevner oljeprisen i forbindelse med vurderingen av fortsatt drift. Etter vår oppfatning vil den dramatiske endringen i oljeprisen påvirke svært mange bransjer og ulike deler av foretakene. For å unngå spekulasjoner og usikkerhet bør foretakene «ta tyren ved hornene» og vise på en tydelig og klar måte hvordan ytterligere endringer påvirker regnskapet og inntjeningen (sensitivitets­analyser).

Undersøkelsen viser også at diskonteringsrenten (for begge typer eiendeler) har vist en fallende tendens. Diskonteringsrenten for eiendeler som avskrives er 10,4 %, nesten uendret fra 10,3 % i 2012. For eiendeler uten bestemt levetid er diskonteringsrenten nokså lik, 10,2 % i 2014 (2012: 10,4 %). Vi forventer ikke større forskjeller mellom renten all den tid at de fleste immaterielle eiendeler tilhører kontantgenererende enheter og virker sammen med fysiske driftsmidler, i særdeleshet i energisektoren. At diskonteringsrenten ikke har falt mer til tross for et underliggende fall i risikofrie renter, skyldes trolig noe høyere påslag for risiko. Den generelle risikopremien i markedet har ikke endret seg vesentlig fra 2010 og frem til i dag, selv om det ses spor av en liten økning i undersøkelsen om risikopremien i markedet* Årlig undersøkelse utført av PwC Deals og Norske Finansanalytikeres Forening (NFF).. En liten økning i generell risikopremie samt individuelle risikopåslag motvirker trolig en stor del av fallet i det generelle rentenivået. Det må presiseres at rentene som det opplyses om, er før skatt, noe som er et tall analytikere sjelden har et forhold til da man bruker avkastningskrav etter skatt (WACC) i praksis. Man kan ikke oversette før-skatt til etter-skatt bare ved å bruke skattesatsen, men som en grov tilnærming kan vi si at implisitt WACC for 2014 lå på ca. 7,5 – 8 %.

Inndeling av poster i utvidet resultat

Fra og med 2013 ble det innført et krav om at poster i utvidet resultat (other comprehensive income – OCI) skulle deles i to. Den første gruppen utgjør de poster som senere kan reklassifiseres til resultatet mens den andre gruppen er poster som bare vises i utvidet resultat én gang.

Av årets utvalg er det 5 av 35 selskaper som ikke har gjennomført dette. Postene er enten ikke skilt fra hverandre, eller det er en overskrift eller sumlinje som indikerer at postene tilhører den ene eller den andre gruppen, mens innholdet klart er av begge typer. Selv med kun én linje for omregningsdifferanser kan det gå galt, når overskriften sier at disse ikke kan reklassifiseres.

Kravet om å spesifisere innholdet i utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen er fjernet. Fremdeles opplyser likevel 37 % av utvalget vårt om alle enkeltpostene i utvidet resultat også i egenkapitaloppstillingen, noe som ikke er feil, men kanskje unødvendig? Verre er det at 11 % fortsatt bare viser totalresultatet i egenkapitaloppstillingen, noe som ikke er i tråd med standarden som krever inndeling i årsresultat og utvidet resultat (andre inntekter og kostnader). Utviklingen går imidlertid rett vei (2012: 21 %, 2011: 36 %).

Når vi først er inne på egenkapitaloppstillingen, viser to av utvalgets regnskaper mindre poster som hverken er transaksjoner med eierne eller del av totalresultatet. Slike poster er kuriøse, i hvert fall internasjonalt, idet man da åpent forteller at man har feil i regnskapet som man ikke vet hva er og som man velger å vise åpent. Så lenge balansen er «riktig» og man har kontroll på egenkapitaltransaksjonene, er slike differanser per definisjon en del av resultatet. Ser man på postenes størrelse, er det ingen ting som skulle tilsi at ikke disse uansett skulle vært resultatført. Moralen må være: Er det vesentlige differanser, finner man ut av det. I motsatt fall resultatføres det!

Fjerdekvartalskvalitet

Børsnoterte selskaper skal inntil videre, i henhold til verdipapirforskriften § 5–5, avlegge kvartalsrapport for regnskapsårets fire kvartaler. Ettersom Norge har krav også til et separat fjerdekvartalsregnskap, er det mulig å mene noe om kvaliteten på kvartalsregnskapene ved å se på forskjeller som dukker opp fra fjerde kvartal til årsregnskapet.

Av utvalget vårt er det 20 % som har endret årsresultatet fra Q4-rapporten til årsrapporten. Dette er på linje med tidligere år. Ulikhetene mellom børslistene er også som vi har sett tidligere; det er færrest endringer på OBX-listen og flest på Axess. For selskaper på OBX har 13 % endret årsresultatet, for utvalget fra OB Match har 27 % endret, og det ene foretaket i utvalget fra Oslo Axess hadde også endring.

Det er verdt å merke seg at alle endringene var negative, dvs. at endelig resultat ble dårligere enn rapportert i fjerde kvartal, og at alle som endret, med ett unntak, hadde negativt resultat fra før. Det er en vanlig oppfatning at når resultatene er svake, er de ofte egentlig enda svakere og motsatt. Hvorfor det er en slik skjevhet i fortegnet på endringene, kan sikkert forskes på videre. En hypotese vil være menneskelig optimisme i møte med revisjon, en annen strukturelle forhold ved regnskapsreguleringen i form av laveste verdis prinsipp etc. som oftere gir skjønnsmessige nedreguleringer enn oppreguleringer.

Det nye regnskapsdirektivet legger ikke opp til kvartalsregnskap, kun pliktig halvårsrapport. Det pågår en diskusjon om kvartalskravet kan videreføres innenfor direktivet i Norge. Mye tyder på at kravet faller bort.

Litt rusk og kanskje noe å lære?

Som for tidligere år noterer man seg underveis en del ulik praksis og mindre avvik fra regelverket. Noen av observasjonene er ikke nødvendigvis relevante da det kan være unike forhold ved det enkelte foretaket, herunder vesentlighet, som gjør at man bevisst har falt ned på en løsning.

Disse mindre forholdene nevnes derfor bare avslutningsvis kort i tabellen på neste side.