Mindre selvregulering

Engasjementet i profesjonen var nok større før, og det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning den rollen bransjen og foreningen spilte i forhold til standardsetting og revisorlovgivning, etterutdanning og kvalitetskontroll, utvikling av god regnskapsskikk og regnskapslovgivning og eierstyring. Foreningen arbeider fortsatt med disse områdene, men på en annen måte enn tidligere. Regulatoriske myndigheter og lovgivere tar gradvis mer plass, og det er nok mange som vil si at vi har gått fra å være selvregulerende til å bli regulert virksomhet.

Må fortsette å påvirke

Samtidig skjer mer og mer internasjonalt både i forhold til standarder og regler innenfor revisjon og regnskap, og det er forståelig at engasjementet her i Norge kan avta. Vi må likevel gjøre vårt til at profesjonen fortsatt har påvirkning og ikke blir gjennomregulert. Det er derfor viktig å sikre at vi er til stede på de internasjonale arenaene både gjennom nordisk, europeisk og globalt samarbeid. Vi er godt representert fra Norden i alle viktige fora. Vi må ikke bare ukritisk ta imot det som kommer internasjonalt fra. I forhold til ny revisorlov blir det viktig å engasjere seg i forhold til mulighetene for lokale tilpasninger i forhold til EU-reglene, men sikre at det ikke blir for mange særnorske krav og at eventuelle krav er velbegrunnede.

Utviklingen av våre tjenester

I en verden som stadig endrer seg raskere må vi passe på at vi bidrar til utviklingen av næringslivet og også våre tjenester. En av de kanskje største utfordringene og mulighetene vi står overfor, er digitaliseringen. Maskiner vil etter hvert kunne overta store deler av arbeidet vårt og representerer derfor en utfordring. Det er flere aktører med sterke analysekrefter som kan kvalitetssikre informasjon og avdekke unormale transaksjoner og mulige feil, verifisere godkjenninger og dokumentere trender.

Så tenker du kanskje at det ikke er så farlig, for det er jo lovpålagt krav til revisjon? Men hvis vi kommer dit at lovkravet blir hovedgrunnen til etterspørselen etter våre tjenester, da har vi mistet vår relevans og vil etter hvert forfalle.

Forståelse og kompetanse fortsatt viktig

Heldigvis er man avhengig av god forståelse og kompetanse for å kunne gjøre gode analyser og vurdere hva som faktisk representerer avvik. Man er dessuten avhengig av å ha verifisert tallmateriale og IT-systemer. Profesjonell skepsis i forhold til estimater, skjønnsmessige vurderinger eller valg av prinsipper, er fortsatt nødvendig.

Digitalisering høyere på agendaen

De internasjonale revisjonsselskapene har lenge hatt fokus på IT-revisjon og bruker i stor grad analyseverktøy både når det gjelder substanshandlinger og kontrolltesting i revisjonen. Dette bidrar til mer effektiv revisjon og høyere kvalitet ved å ha fokus på og se hele populasjonen og ikke bare på utvalg. Samtidig gir dette analysene verdi til kunden fordi de gir mye nyttig informasjon om trender, sammenhenger og avvik.

For de som behøver litt inspirasjon når det gjelder hva som er mulig å gjøre, anbefales YouTube. Der ligger det mange videoer laget av de større revisjonsselskapene som bør kunne gi inspirasjon og kanskje også utfordre noen og hver.

Relevans og konkurransedyktighet

Det å utnytte de mulighetene digitalisering gir, er viktig både for å sikre fortsatt relevans og kvalitet, men også for å sikre at vi forblir konkurransedyktige. I rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» indikerer forskerne at én av tre jobber vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene. Dette gjelder særlig for enkle rutinemessige oppgaver med lite skjønn, men elementer av vårt arbeid er også i denne kategorien.

Vi er derfor avhengig av å gjøre et teknologisk løft for å fremstå som en attraktiv bransje. Neste generasjons revisorer har betydelig mer interesse, forståelse og kompetanse når det gjelder digitale verktøy, og denne kompetansen vil være viktig for utviklingen av bransjen!