logoRevisjon og regnskap

Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Statsautorisert revisor

Anne-Cathrine Bernhoft

Executive Director EY

Hun er leder for fagavdeling regnskap i EY

Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker Anne-­Cathrine Bernhoft, som er Executive Director og leder for fagavdeling regnskap i EY. Det presiseres at alle synspunkter som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og ikke kan tillegges EY.

Aktuelt om finansiell rapportering:

Norsk regnskaps­lovgivning i endring

Regnskapslovutvalget har avgitt første del av utredningen om ny regnskapslov. Den varsler at vi står foran et viktig skille i norsk regnskapslovgivning. Etter mitt syn er det viktig at vi får en bred og god debatt om alle aspekter ved de foreslåtte endringene. I denne artikkelen kommenteres enkelte sider ved lovforslaget.

Regnskapslovutvalget avga del I av lov­utredningen om ny regnskapslov i slutten av juni, og har i løpet av vel ni måneder gjennomført et omfattende, grundig og godt utredningsarbeid. Utredningen representerer etter mitt syn et viktig bidrag til den norske regnskapslitteraturen. Sentralt i lovutredningen er implementering av nytt regnskapsdirektiv, men utvalgets mandat er omfattende og utredningen tar opp en rekke ulike problemstillinger knyttet til norsk regnskapslovgivning.

Antall regnskapsspråk

Forslaget til ny regnskapslov er utformet slik at man øker antall klasser foretak fra tre til fire: små foretak, store foretak, foretak av allmenn interesse og foretak med alminnelig regnskapsplikt (FAR). FAR er residualkategorien og foretak som inngår i denne gruppen, er de lovutvalget primært har hatt fokus på ved utforming av lovforslaget. Lovutvalget har tatt til orde for at regnskapsloven utfylles av en regnskapsstandard basert på IFRS for Small and Medium-Sized Entities (SMEs) for gruppen FAR. Det skal videre, på samme måte som i dag, utarbeides forenklede regler for små foretak. Det vil også være slik at foretak med noterte instrumenter plikter å anvende full IFRS (som i dag) og et system med egne regnskapsforskrifter for foretak i finansnæringen forutsettes videreført. I tillegg skal reglene om forenklet IFRS etter planen videreføres, men gruppen av foretak som kan anvende forenklet IFRS begrenses til morforetak, datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet til IFRS-rapporterende konsern.

Et norsk aksjeselskap i gruppen FAR som er tilknyttet foretak til et IFRS-rapporterende konsern, vil etter forslaget fortsatt fritt kunne velge mellom tre ulike regnskapsspråk i årsregnskapet – full IFRS, forenklet IFRS og regnskapsregler basert på IFRS for SMEs. Løsningen med IFRS for SMEs vil riktignok erstatte bruk av hovedreglene i dagens regnskapslov, men antallet valgalternativer reduseres uansett ikke. For en liten gruppe regnskapspliktige vil det i tillegg være anledning til å presentere et regnskap basert på skattemessige størrelser, og for disse øker altså antallet regnskapsspråk dersom forslaget blir vedtatt.

Valgfrihet med hensyn til bruk av regnskapsspråk kan nok fremstå som en god løsning for regnskapsprodusentene, men det er også svakheter ved en slik løsning. Det gir redusert sammenlignbarhet foretakene imellom og ventelig redusert nytte for regnskapsbrukerne. Formålet med regnskapet er å gi beslutningsnyttig informasjon til brukerne, og i et slikt perspektiv bør spørsmålet om antall regnskapsspråk være en naturlig del av debatten. Det har det så langt ikke vært.

En brukerundersøkelse som utvalget gjennomførte i samarbeid med Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) viste at brukere, som investorer og analytikere mv., var delt i spørsmålet om god regnskapsskikk bør erstattes med et IFRS-basert regnskapsspråk for gruppen ikke-børsnoterte selskaper. En interessant observasjon i den forbindelse var at det sterkeste argumentet for å gå over til et IFRS-basert regnskapsspråk synes å være at det forventes å gi økt grad av sammenlignbarhet foretak imellom. I den forbindelse er det verdt å nevne at det er en rekke forskjeller mellom full IFRS og IFRS for SMEs. Regnskapslov­utvalget gjennomførte videre i samarbeid med Finans Norge en brukerundersøkelse blant brukergruppen bankansatte, men spørsmålet om hvorvidt valgmulighetene med hensyn til regnskapsspråk skaper utfordringer for brukergruppen kreditt­givere, er ikke tatt opp. Dette spørsmålet kunne gitt nyttige bidrag i denne ­debatten.