Nye retningslinjer for TP-dokumentasjon
En delrapport i OECDs BEPS-prosjekt inneholder forslag til nye retningslinjer om dokumentasjon av internprising og land-for-land-rapportering (Action 13). Vi vil i artikkelen ta for oss noen endringer og konsekvenser for rapportering av internprising som forslaget vil kunne medføre.
For en generell gjennomgang av de syv delrapportene fra september viser vi til artikkelen i forrige nummer av Revisjon & Regnskap – BEPS – oppdatering halvveis, Det internasjonale skattesystemet endres.
Leveransen i Action 13, som er temaet for denne artikkelen, inneholder forslag om et nytt kapittel V i OECD TP Guidelines. Før vi i punktet Ny og tredelt struktur på dokumentasjonen nedenfor går mer konkret inn i forslagets innhold, vil vi først redegjøre for hensynene som ligger bak dokumentasjonskravene.
Grunnleggende hensyn bak dokumentasjonskravene
Dagens retningslinjer for internprising har et eget kapittel om dokumentasjon, ref. OECD Transfer Pricing Guidelines 2010, Chapter V – Documentation.
I tillegg til disse retningslinjene har det de siste årene vært en sterk økning av land og jurisdiksjoner som har utviklet og satt i kraft egne landsspesifikke dokumentasjonsregler – inkludert Norge som fikk sine i 2007, med virkning fra inntektsåret 2008. Disse regelverkene i de forskjellige jurisdiksjonene har i mindre grad vært koordinerte eller samstemte. I praksis innebærer dette at samme transaksjon kan være belemret med to eller flere ulike krav til dokumentasjon for skattemessige formål. Større flernasjonale foretak (FNF) opplever derfor å måtte forholde seg til en rekke ulike dokumentasjonsregimer, med ulike varianter og med ulike krav til detaljering.
Hva BEPS er
BEPS er forkortelse for Base Erosion og Profit Shifting. Dette sikter til utvanning/utradering av skattefundamentet, eller erodering av grunnlaget det beregnes skatt av – Base Erosion; og flytting av inntekter/kostnader, eller overføring av overskudd – Profit Shifting. Arbeidet med BEPS er initiert av G-20-landene, og støttes av land som til sammen representerer mer enn 90 % av verdensøkonomien.
Målsettingen med prosjektet er å hindre flernasjonale selskaper i å flytte overskudd til lavskattland, og unngå reduksjon i skattegrunnlaget i de landene hvor inntekten opptjenes. Hovedhensikten er å sikre at inntekter skattlegges der hvor den økonomiske aktiviteten og verdiskapningen har funnet sted og skapt overskudd. I tillegg er det et klart uttrykt ønske om å forbedre forutsigbarheten og sikkerheten til skattyterne. Jo bedre forutsigbarhet, jo enklere er det å ta beslutninger vedrørende investeringer over landegrensene.
Tre grunnleggende hensyn bak dokumentasjonskravene
OECD presenterte sin Action Plan mot BEPS i juli 2013. Rett i etterkant av dette publiserte OECD et dokument som blant annet tar for seg utfordringene i de ulike eksisterende regelverkene om dokumentasjon knyttet til internprising – White Paper on Transfer Pricing Documentation, 30. juli 2013 (White Paper). Her trekker OECD opp tre grunnleggende hensyn for hvorfor det skal stilles krav til utforming av dokumentasjon for internpris, ref. kapittel III i dokumentet.
Det første hensynet knytter seg til skattemyndighetenes mulighet til å foreta risikovurdering av transaksjonen/skattyter i relasjon til internprising. For skattemyndighetene i ulike land er det derfor viktig å skaffe til veie nok informasjon for å kunne foreta risikovurdering av internprisen i det aktuelle FNF.
Det andre hensynet OECD trekker frem er at krav til dokumentasjon medfører at skattyterne i sine selvangivelser tar nødvendige og tilstrekkelige hensyn til de materielle kravene som stilles til fastsettelsen av internprisen og vilkårene for deres kontrollerte transaksjoner. Tanken er at dokumentasjonskravene i seg selv medfører at skattyterne er mer bevisste på å overholde armlengdeprinsippet i tråd med OECDs retningslinjer for internprising.
Det siste hensynet som trekkes frem, er at dokumentasjonskravene fører til at skattemyndighetene får den informasjonen som skal til for å kunne gjennomføre en grundig materiell skattekontroll av konkrete kontrollerte transaksjoner og deres benyttede vilkår og internpris.
Målsettinger for dokumentasjonskravene
De tre hensynene fra White Paper er videreført i septemberleveransen som målsettinger for dokumentasjonskravene, ref. avsnitt B i forslaget til nye retningslinjer. De tre hensynene er på denne måten gjort til en del av selve retningslinjene vedrørende dokumentasjon. Vi ser at de tre hensynene, og OECDs målsettinger for dokumentasjonsregler, er å gjøre det enklere for de enkelte landenes skatteadministrasjoner å identifisere tilfeller hvor overskudd kan ha blitt flyttet til et annet skatteregime – identifisering av overskuddsflytting hvor utvanning av skattefundamentet har blitt resultatet/konsekvensen.
Et lite apropos:
For det siste av de tre hensynene – at skattemyndighetene får tilstrekkelige opplysninger til å gjennomføre en grundig materiell skattekontroll – kan dette i praksis nærmest ses på som en internasjonal kodifisering av prinsippet fra Schlumbergerdommen (Rt. 95/124). Dommen har vært ansett som et norsk prejudikat for skattyters ansvar for å skaffe til veie tilstrekkelige opplysninger slik at Skattemyndighetene kan ta stilling til armlengedemessigheten av transaksjonene. I dommen sa Høyesterett følgende:
«Når det gjelder unnlatelsen av å gi opplysninger, vil jeg videre peke på at det ikke kan frita for kravet om dokumentasjon av grunnlaget for fradrag at de nødvendige opplysninger gjelder et annet selskap enn skattyteren. Som byretten påpeker – vil man ha anerkjent fradrag for en konsernintern transaksjon, må motstykket være at det gis de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at transaksjonen er reell. Kan skattyteren ikke det, fordi det innen konsernet er innlagt sperrer mot å gi informasjon, må konsekvensen være at fradrag nektes.»
