Lån mellom selskaper eid av samme person

Spørsmål: Tilfelle 1: Person A eier 100 % av AS B og 100 % av AS C. AS C skal yte lån til AS B. Rammes dette lånet av bestemmelser i aksjeloven § 8-7?

Tilfelle 2: Person A eier Holding AS B 100 % som igjen eier Datter AS C 100 %. A eier i tillegg AS D 100 %. AS C skal yte et lån til AS D. Rammes dette lånet av bestemmelser i aksjeloven § 8-7?

Svar: Tilfelle 1: Ja. Dette er regulert i aksjeloven § 8-7 (1). Selskapet kan bare gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående innenfor utbytterammen. Dette forutsatt at det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøking. AS B er nærstående til person A, jf. aksjeloven § 1-5 (1) nr. 5. Lånet AS C gir til AS B er dermed et lån til aksjeeierens nærstående.

Tilfelle 2: Ja. Dette er regulert i aksjeloven § 8-7 (2). Annet ledd setter forbud mot å gi kreditt uten tilstrekkelig utbyttegrunnlag og betryggende sikkerhet til aksjeeier i samme konsern eller til noen av dennes (aksjeeierens) nærstående. Siden person A har bestemmende innflytelse over AS D vil dette selskapet være person A sin nærstående, og lånet til AS D vil omfattes av kravene til utbyttegrunnlag og sikkerhetsstillelse i § 8-7.

Skjevdeling av utbytte

Kategori: Selskapsrett

Spørsmål: I et aksjeselskap er det to aksjonærer. Disse eier henholdsvis 80 % og 20 % av aksjene. Aksjene har lik utbytterett.

Kan aksjonærene inngå en avtale om skjevdeling, slik at hele utbyttet tilfaller minoritetsaksjonæren som eier 20 %?

Svar:

• Selskapsrett

Sett fra aksjeselskapets side, er det ingenting i veien for å avtale en skjevdeling av utbytte. Skjevdelingen bør fremkomme direkte av generalforsamlingens beslutning.

• Skatt

For å kunne vurdere de mulige skattemessige konsekvensene er det viktig å få oversikt over hele saksforholdet. Hvorfor er 80 %-eieren villig til å frasi seg sin 80 %-andel av utbyttet?

En forklaring kan være at utbyttet i realiteten er betaling for arbeidsinnsats. En aksjeeier som arbeider i selskapet, kan i prinsippet velge om han vil ta ut lønn eller utbytte. Det er imidlertid uklart om prinsippet også får anvendelse når aksjeeiere skjevdeler utbytte seg imellom. Når en passiv aksjeeier (typisk investor) for eksempel aksepterer en skjevdeling til fordel for en ansatt aksjeeier, kan det ikke utelukkes at dette blir vurdert som lønn.