Kategori: Skatt

Spørsmål: Ved inntektsligningen skal byggmesteren beskatte tilvirkningskontrakter etter fullført kontrakt-metode, jf. skatteloven § 14–5 tredje ledd. Skal formuesverdien på side 4 i selvangivelsen beregnes på samme måte, dvs. at kontrakten verdsettes som egentilvirket vare, dvs. til tilvirkningsverdi?

Svar: Nei. Reglene i skatteloven § 14–5 gjelder bare for tidfestingen av skattepliktig inntekt og ikke for formuesligningen.

Ved formuesligningen legges det til grunn at oppdragsgiveren blir eier av bygget etter hvert som byggingen skrider frem. For byggmesteren skal tilvirkningskontrakter derfor ikke verdsettes etter reglene for varelager, men etter reglene for fordringer. Ved formuesligningen verdsettes fordringer til pålydende redusert for eventuelle forventede tap, jf. skatteloven § 4–15.

I lignings-ABC, under stikkordet «Virksomhet – arbeider under utførelse» pkt. 3.2 står det: «Formuesverdien av arbeider for fremmed regning settes til den del av vederlaget som er innvunnet, men ikke mottatt, ved årsskiftet. Dette vil være en formuesskattepliktig fordring for tilvirker, jf. skatteloven § 4–15. Fordringen inkluderer fortjenesteelementet.»

Vi oppfatter dette å være tilsvarende den regnskapsmessige verdien ved regnskapsføring til løpende avregning med fortjeneste. Regnskapsføres tilvirkningskontrakten etter fullført kontrakt-metode, må det tillegges en andel av fortjeneste basert på fullføringsgraden.

Kategori: Regnskap

Spørsmål:

Tilfelle 1: Et datterselskap har en fordring på sitt morselskap pr. 31.12.20x0. Datterselskapet avsetter konsernbidrag til morselskapet på grunnlag av balansen pr. 31.12.20x0. Konsernbidraget vedtas på den ordinære generalforsamlingen i 20x1 samtidig som at regnskapet vedtas. Kan konsernbidraget regnskapsføres (pr. 31.12.20x0) direkte mot fordring mot mor, slik at balansen krympes eller må konsernbidraget avsettes som gjeld?

Tilfelle 2: Et selskap skal vedta et ordinært utbytte som skal gå til dekning av aksjonærens gjeld. Kan utbyttet og fordringen på aksjonæren presenteres netto i balansen?

Svar:

Konsernbidraget i tilfelle 1 må avsettes som gjeld i balansen pr. 31.12.20x0, og kan ikke føres mot fordringen på mor. Tilsvarende må utbyttet og fordringen på aksjonæren i tilfelle 2 presenteres brutto i balansen. Det er kommet inn presiseringer i NRS 8 i 2013 som klargjør dette.

Det følger av NRS 8 kapittel 3.2.3 (vår understrekning):

«Etter regnskapslovens bestemmelser er utgangspunktet at fordringer skal presenteres som eiendeler, og at lån/gjeld skal klassifiseres som gjeld. I noen situasjoner vil det likevel være tillatt å presentere et nettobeløp i balansen. Motregning kan være et grunnlag for nettopresentasjon av fordringer og gjeldsposter.

Slik motregning kan bare foretas når:

• fordringen/gjelden består mellom de samme partene, og

• det aktuelle foretaket har en juridisk rett til å kreve motregning, og

• har intensjon om å foreta oppgjøret ved en nettobetaling, eller å realisere fordringen og betale gjelden samtidig.

En konsekvens av disse kravene er at regnskapsført utbytte og konsernbidrag som ikke er vedtatt av generalforsamlingen innen balansedagen, ikke skal inngå i en motregning.»

Et eksempel på at det foreligger en juridisk rett til å kreve motregning, er at det inngås en bindende avtale om at mellomværende skal gjøres opp med en nettobetaling. Avtalen må være inngått innen balansedagen for å ha virkning for regnskapet. Dersom det er en etablert praksis mellom partene for at mellomværender alltid gjøres opp med en nettobetaling, anses det å være etablert en juridisk rett til å kreve motregning, selv om det ikke foreligger noen skriftlig avtale.

Nettopresentasjon kan også følge av særlovgivning. Eiendomsmeglere, advokater osv. skal presentere klientmidler (bankinnskudd) og klientansvar (gjeld til klienten) netto i balansen.»

Vi antok i et sirkulære i 2007 at i tilfelle 2 kunne både brutto- og nettopresentasjon i balansen ansees å være innenfor god regnskapsskikk som følge av ulike syn i fagmiljøet. Omtalen i NRS 8 innebærer en avklaring av dette spørsmålet, og foretak som hittil har anvendt en nettopresentasjon i slike tilfeller, må gå over til en bruttopresentasjon.

NRS 8 regulerer god regnskapsskikk for små foretak, men konklusjonene er de samme etter god regnskapsskikk for øvrige foretak.

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Ordlyden i regnskapsloven § 7–44 første ledd for små foretak er at de samlede ytelsene til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, skal oppgis. Vi er kjent med at bestemmelsen ikke innebærer at ytelsene må spesifiseres på hvert enkelt styremedlem. Spørsmålet vårt er om det er tilstrekkelig å oppgi sum lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse samlet for daglig leder og styret, eller om det må oppgis separat for daglig leder og styret?

• Aksjeselskaper har ikke plikt til å ha daglig leder, jf. aksjeloven § 6–2. Hvis et aksjeselskap velger ikke å ha daglig leder lenger og dermed avregistrerer daglig leder i Brønnøysund, bortfaller da kravet til å opplyse om daglig leders lønn mv.? Eller er det fortsatt et krav om å gi slike opplysninger når vedkommende står oppført som kontaktperson i Brønnøysund?

Svar:

• Lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse oppgis separat for daglig leder og styret. Denne konklusjonen bygger vi blant annet på at utvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003 ga uttrykk for en slik tolkning av lovens ordlyd. Det fremgår i NOU 2003: 23 på side 275 at «Når det gjelder lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse er det allerede i dag krav om at slik informasjon skal gis på individuelt nivå for daglig leder.»

Vi minner samtidig om at det etter § 7–44 annet ledd skal gis opplysninger om:

• arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet

• avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret

• I et aksjeselskap oppfatter vi det slik at om selskapet har valgt å benytte seg av muligheten i aksjeloven til ikke å ha daglig leder, har selskapet heller ikke «daglig leder» etter regnskapsloven. Sammenhengen i regelverket tilsier en slik løsning. Den som står oppført som kontaktperson har ikke påtatt seg det ansvaret en daglig leder har, og skal heller ikke undertegne på årsregnskapet og årsberetningen som daglig leder. Dersom vedkommende er arbeidende styremedlem, må det fortsatt opplyses om ytelsene til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse, men beløpene inngår da i summene for styret.