Status i dag

I dag har Skatteetaten og Tollvesenet sine egne separate ansvarsområder. Det er Tollvesenet som har ansvaret for regelverksforvaltning og oppkreving av særavgifter og innførselsmerverdiavgift. Skatteetaten har ansvaret for merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester og ved uttak, samt ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. I tillegg har også Skatteetaten ansvaret for den forenklede registreringsordningen for utenlandske næringsdrivende som selger elektroniske tjenester til andre mottakere i Norge enn næringsdrivende og offentlig sektor («VOES»).

For mange næringsdrivende betyr dette at man må forholde seg til to ulike etater. Særlig i forhold til innførselsmerverdiavgift oppleves dette som tungvint. Bakgrunnen for dette er at innførselsmerverdiavgiften skal innbetales til Tollvesenet ved innførselen, og eventuelt fradrag gjøres derfor i etterhånd i omsetningsoppgaven.

Utsatt avregning av innførselsmerverdiavgift?

Flere land i EU har innført en ordning med såkalt utsatt avregning av innførselsmerverdiavgiften. En ordning med utsatt avregning betyr at innførselsmerverdiavgiften avregnes direkte i den ordinære omsetningsoppgaven. Dette betyr ikke at deklarasjonsplikten fjernes, men at betalingsplikten utsettes. Dette medfører at næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, slipper å betale innførselsmerverdiavgiften løpende til Tollvesenet, slik som i dag. For næringsdrivende som har rett til fullt fradrag, medfører en slik ordning at innførselsmerverdiavgiften ikke skal innbetales til staten i det hele tatt, den skal kun rapporteres i omsetningsoppgaven. For disse er dette er en betydelig forenkling i forhold til dagens ordning.

Finansdepartementet sier i oppdragsbrevet at utgangspunktet for omleggingen vil være at det nå skal innføres et system med utsatt avregning i Norge. En slik ordning har tidligere blitt utredet. I 2006 ble en utredning som var foretatt av en arbeidsgruppe, sendt på høring. Finansdepartementet besluttet den gangen ikke å gå videre med dette arbeidet. I oppdragsbrevet sier nå Finansdepartementet at dette skal vurderes på nytt. Dette er positive signaler for avgiftspliktige næringsdrivende som har innførsel. I Sverige innføres en tilsvarende ordning fra 1. januar 2015.

Ett av punktene som Finansdepartementet har pålagt de involverte etatene å utrede, er om en slik ordning eventuelt kun skal gjelde for selskaper med tollkreditt. Tollkredittordningen vil dermed også være en del av utredningen, og det er grunn til å tro at denne justeres dersom det innføres en ordning med utsatt avregning.

Bedre informasjon?

Å forholde seg til to ulike etater kan være utfordrende. Dette gjelder både i forhold til å motta veiledning og informasjon fra etaten, men også i forhold til å finne frem til rettskilder. Ved omleggingen er det derfor grunn til å tro at informasjonsflyten bedres slik at det blir enklere for de næringsdrivende å få samordnet informasjon. I dag er Skatteetatens praksis lettere tilgjengelig enn Tollvesenets praksis. Skatteetaten publiserer hvert år Merverdiavgiftshåndboken som inneholder oversikt over dommer, klagesaker og avgjørelser knyttet til de enkelte paragrafer i merverdiavgiftsloven. Tollvesenet har den elektroniske publikasjonen TollABC, samt ulike veiledere og rundskriv om særskilte emner. I motsetning til Merverdiavgiftshåndboken, inneholder ikke TollABC og de øvrige publikasjoner fra Tollvesenet omtale av dommer, klagesaker og administrative uttalelser.

Det er derfor håp om at denne omleggingen nå vil gjøre informasjonen om tollovens bestemmelser og særavgiftene mer samordnet og at den formidles på en mer brukervennlig måte enn det som gjøres i dag.