Hva er profesjonell skepsis?
Hva er egentlig profesjonell skepsis og er det mulig å avgrense og dokumentere profesjonell skepsis? Hovedformålet med artikkelen er å besvare disse to spørsmålene.1
Det stilles store krav til revisor, særlig når det gjelder revisors «profesjonelle skepsis». Begrepet er imidlertid utfordrende og vanskelig å dokumentere, definere og måle. Spørsmålet mange revisorer stiller seg, er hvor grensene for anvendelse av sunn profesjonell skeptisk holdning går? Er poenget å tvile på alle, å nekte potensielle kunder sine revisjonstjenester ved minste tvil og eventuelt skal revisorer over-revidere for å slippe merknader ved revisortilsyn? I så fall, hvem vil bære kostnaden med denne over-revideringen? Det å nekte klienter revisjonstjenester fordi det er en liten mistanke om misligheter, virker lite hensiktsmessig for økonomien. Samtidig er det viktig å utvise sunn profesjonell skepsis for å opprettholde revisjonskvaliteten.* Jeg takker NHH-professor Kjell Grønhaug for fine innspill til denne artikkelen.
PROFESJONELL SKEPSIS skal reflekteres i revisors tankesett innad og atferd utad og skal brukes bevisst i hele revisjonsprosessen.
Revisors profesjonelle skepsis har også vært i fokus den siste tiden grunnet påstander fra internasjonale standardsettere (IAASB 2012; PCAOB 2012, 2013) om at revisorer ikke utviser nok eller adekvat profesjonell skepsis ved revisjon av årsregnskaper. Når dette er sagt, har International Standards on Auditing (ISA) pr. i dag ingen direkte retningslinjer for hvordan profesjonell skepsis kan dokumenteres. For eksempel nevner IAASB at revisjonsbevis dokumenterer om revisor har fulgt revisjonsstandardene ved revisjon av årsregnskaper, men påpeker også at «… det ikke finnes en enkelt måte som revisor kan dokumentere sin profesjonelle skepsis på». Revisjonsdokumentasjonen kan likevel gi bevis for at revisor har utøvd profesjonell skepsis i samsvar med ISA-ene. Slike bevis kan inkludere spesifikke revisjonshandlinger som er gjennomført for å underbygge ledelsens svar på revisors forespørsler» (IFAC 2009, 8). Revisjonsforskning har også fastslått at begrepet fremdeles ikke er vel definert og heller ikke direkte målbart (for eksempel Hurtt et al. 2013).
Ubesvarte spørsmål
For å svare på spørsmål som stilt ovenfor, kreves det at man vet hva profesjonell skepsis egentlig er, og om det lar seg gjøre å avgrense og dokumentere profesjonell skepsis. Hovedformålet med artikkelen er å svare på disse to spørsmålene og forhåpentligvis hjelpe norske revisorer et steg videre i å finne en optimal skeptisk holdning i revisjon av årsregnskaper.
Figur 1: Hva er profesjonell skepsis?
Her vil jeg oppsummere kunnskap om begrepet profesjonell skepsis og om et beslektet, mer generelt begrep, skepsis. Først defineres profesjonell skepsis basert på ISA 200. Deretter presenteres de siste observasjonene til de internasjonale standardsetterne og tilsynsorganene ved kontroll av revisjonsoppdrag. Etter dette ser jeg på hvordan nyere forskning beskriver «profesjonell skepsis» og «skepsis», innenfor revisjon, psykologi og nevropsykologi. Avslutningsvis prøver jeg å gi et svar på hva profesjonell skepsis er, og gi et skjematisk forslag til å avgrense dette.
