Hva derivater er

Derivater er en benevnelse på finansielle instrumenter som utleder (deriverer) sin karakter og verdi fra et annet objekt, ofte kalt det underliggende objekt.^{* Lignings-ABC 2012/2013 s. 456.}

Derivater brukes ofte i spekulasjon eller som sikringsverktøy for å justere eller eliminere risiko.* Se Revisjon og Regnskap nr. 5, 2013, s. 22–25 og Revisjon og Regnskap nr. 7, 2013, s. 32–36. Mens mange land har kompliserte skatteregler hva gjelder finansielle instrumenter,* Se Ole Gjems-Onstad, Bedriftsskatterett, 8. utgave, 2012, s. 235–236. finnes det i Norge få regler på området. Foruten finansielle opsjoner som er regulert i skatteloven § 9–10, inneholder ikke den norske skattelovgivningen noen særregler knyttet til derivater. For å finne ut av hvordan derivater skal beskattes, må man således se hen til de alminnelige skattereglene, herunder prinsippet for realisasjon og skatterettslig tidfesting av gevinst/tap med tilhørende retts- og ligningspraksis samt juridisk teori.

Realisasjonsprinsippet innebærer at gevinst på derivater skal tas til beskatning i det året skattyter får en «ubetinget rett» til ytelsen/betalingen, og tap på derivater fradras i det året det oppstår en «ubetinget forpliktelse» til ytelsen/betalingen, jf. skatteloven § 14–2 første og annet ledd.

Ved den skattemessige behandlingen av derivater oppstår normalt tre hovedproblemstillinger. For det første, om derivatet skal skattlegges integrert med det underliggende objektet eller separat som et eget instrument.* Se Ole Gjems-Onstad, Bedriftsskatterett, 8. utgave, 2012, s. 237–239, Lignings-ABC 2012/2013 punkt 3.37 s. 462 og Zimmer/BAHR, Bedrift, selskap og skatt, 5. utgave, 2010 s. 213 flg. Videre om derivatet/det underliggende objektet kvalifiserer under fritaksmetoden. Endelig, tidspunkt for tidfesting og om det foreligger tidfestingsforskjeller mellom skatt og regnskap.

Derivatene artikkelen omhandler, vil normalt beskattes separat* Derivater som omfattes av verdipapirhandelloven § 2–2 (5), skal normalt beskattes separat, se Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 16.3.5.2 s. 78. Også lagt til grunn i Lignings-ABC 2012/2013 punkt 3.37 s. 462., det vil si som egne formuesobjekter hvor det skal foretas særskilt gevinst- eller tapsberegning. Vi vil i det følgende ikke gå noe nærmere inn på denne problemstillingen.

For langsiktige derivater som løper over flere inntektsår, kan det oppstå ulik regnskaps- og skattemessig behandling. Dette kan gi midlertidige forskjeller som gir opphav til utsatt skattefordel/forpliktelse som det må tas hensyn til i forbindelse med årsoppgjøret og utarbeidelsen av selvangivelsen for selskapet.