Sentralskattekontoret for storbedrifter blir større
Skattedirektoratet vedtok rett før sommeren å øke sin satsing på storbedriftssegmentet, og besluttet derfor å utvide og styrke Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS). Flere selskaper skal lignes ved SFS, og kontoret vil få flere oppgaver knyttet til de selskapene det har ansvar for.
I dag har kontoret 54 ansatte med kontorsted i Moss. Fra 1. januar 2015 skal kontoret ha ca. 130 ansatte med kontorsteder i både Moss, Sandvika og Bergen. Oppbemanningen vil i all hovedsak skje gjennom interne omdisponeringer i skatteetaten.
Den økte storbedriftssatsingen ved kontoret får ingen betydning for de særregimene som kontoret håndterer. Kontoret skal fortsatt ha ansvaret for særskattene innenfor vannkraftverksbeskatningen, rederiregimet, norske deltakere i norskkontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) samt norske deltakere i utenlandske deltakerlignede selskaper (UDLS).
Litt historikk
Kontoret ble opprettet med ca. 30 ansatte i Moss 17. november 1992 og fikk ansvar for skattemessig behandling av de 100 største bedriftene i Norge. Senere fikk kontoret også ansvar for NOKUS/UDLS (1994), rederibeskatningsregimet (1996) og særskattene innenfor vannkraftbeskatningsregimet (1997). Om bakgrunnen for opprettelsen sa daværende skattedirektør Willy Ovesen følgende i et intervju:
«... mange store firmaer er rustet til tennene med skatteekspertise. Dette må samfunnet gi svar på, og han var ikke i tvil om at «superkontoret» i Moss ville gjøre jobben. – Den nye etaten skal være resultatorientert. Det ventes større samlet skatteinntekt etter enn før etableringen. På spørsmål om kontoret i Moss også skal være til hjelp for bedriftene, ble det svart at skattevesenet vil prioritere å hjelpe gamle og ressurssvake. Næringslivet har selv utmerket ekspertise.»
Mye har skjedd siden den gang. Selskapene driver en stadig mer internasjonal virksomhet, og det er ikke lenger bare de aller største selskapene og konsernene som driver sin virksomhet i flere land. SFS har i dag ansvar for ca. én prosent av etterskuddspliktige skattytere i Norge, og ser vi bort fra særskatter som petroleumsskatt og vannkraftbeskatning, står SFS-selskapene for nærmere 50 prosent av utlignet skatt i dette segmentet. Av ulike årsaker har kampen om skatteprovenyet landene i mellom blitt stadig sterkere, og finanskrisen har naturligvis også forsterket dette. Det OECD-initierte BEPS* Base Erosion and Profit Shifting.-prosjektet har det siste året preget den internasjonale skattediskusjonen og betydningen av multinasjonale selskapers skatteplanlegging har fått økende fokus. Nasjonalt har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg med mandat å foreslå regelverkstiltak for å sikre det norske skattefundamentet* Se pressemelding fra Finansdepartementet av 15. mars 2013 (nr. 06/2013)..
Den stadig økende internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen legger rammer for selskapenes virksomhetsutøvelse som utfordrer skattemyndighetenes tilnærming og arbeidsmetodikk. Kombinert med stadig økende kompleksitet i både nasjonalt og internasjonalt regelverk setter dette store krav til oss som etat. Skatteavtaler og forhandlinger mellom land med utgangspunkt i disse, den europeiske menneskerettskonvensjonen og EØS-avtalen er noen sentrale stikkord for denne økte kompleksiteten.

MOSS, SANDVIKA OG BERGEN: Fra 1. januar 2015 skal Sentralskattekontoret for storbedrifter ha ca. 130 ansatte med kontorsteder i både Moss, Sandvika og Bergen.
Skattedirektoratets beslutning om en styrket storbedriftssatsing må ses i dette perspektivet, og tidspunktet er velvalgt. SFS har fått ansvaret for satsingen, og skal i løpet av 2014 rustes til å håndtere både langt flere konsern og oppgaver knyttet til både skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift for de overførte konsernene.


%20(1).png)
