Kostnadsbidragsordninger og internprising
Artikkelen drøfter anvendelsen av kostnadsbidragsordninger (OECD Kap. VIII) og internprisingsrelaterte problemstillinger knyttet til disse.
Flernasjonale konsern har i økende grad begynt å ta i bruk kostnadsbidragsordninger (KBO), og riktig strukturert og dokumentert KBO kan spare flernasjonale konsern for både tid og penger. Samtidig kan KBO være løsningen på komplekse internprisingsrelaterte problemstillinger. I en tidligere artikkel (Jørgensen og Singh, 2011)* Jørgensen, Hans-Martin og Singh, Amrit Paul, Konserninterne tjenester – kreves fortjenestepåslag? Revisjon og Regnskap nr. 8, 2011. ble det påpekt at ved bruk av en reell armlengdes KBO, kan konserninterne tjenester faktureres uten fortjenestepåslag. I sin artikkelserie om konserninterne tjenester (Børresen m.fl., 2008) har Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) og oljeskattekontoret (OSK) kommet frem til tilsvarende konklusjon.* Børresen, Georg Smidt m.fl., Prising av konserninterne tjenester Del II, Revisjon og Regnskap nr. 5, 2008.
Stadig flere land har innført internprisingsregler og krav til dokumentasjon. Alle konserninterne transaksjoner, inkludert KBO, har fått økt fokus som følge av dette. I Norge må det blant annet opplyses om KBO både i RF-1123 (Kontrollerte transaksjoner og mellomværender) og internprisingsdokumentasjonen. Dermed gir en dårlig strukturert og dokumentert KBO en betydelig skatterisiko.
Veldig få land (blant annet USA) har egne regelverk vedrørende KBO. I EU er det kun Estland, Spania, Nederland, Portugal, Slovenia og Polen som har egne KBO-regelverk. Tyskland har et eget regelverk som kun gjelder KBO-dokumentasjon. Norge og andre EU-land vurderer KBO basert på OECD-retningslinjer* OECD, Transfer Pricing Guidelines for multinational enterprises and tax administrations, July 2010 eller sine egne generelle retningslinjer for internprising.* EU Joint Transfer Pricing forum, JTPF report: Report on cost contribution arrangements on services not creating intangible property (IP), 19th September 2012.
Gjeldende norsk og utenlandsk rett
Norsk rett
Fra og med inntektsåret 2007 skal det leveres et ligningsskjema «RF-1123» (Kontrollerte transaksjoner og mellomværender). Skjemaet skal leveres sammen med selvangivelsen eller selskapsoppgaven. I dette skjemaet skal skattyterne gi ligningsmyndighetene en oversikt over kontrollerte transaksjoner og mellomværender. Ligningsmyndighetene bruker dette skjemaet for utvelgelse av de skattyterne de ønsker å kontrollere grundigere i forbindelse med ligningen. I dette skjemaet (post 56–59)* Skjema RF-1123, Kontrollerte transaksjoner og mellomværender 2012., * Rettledning for RF-1123 Kontrollerte transaksjoner og mellomværender 2012. skal det blant annet opplyses om selskapet har deltatt i en KBO.
Fra inntektsåret 2008 ble det også innført omfattende dokumentasjonskrav for kontrollerte transaksjoner og overføringer. Med hjemmel i lignl. § 4–12 er det gitt ut en forskrift* Forskrift av 07.12.2007 nr. 1368 om dokumentasjon av prisfastsettelse ved kontrollerte transaksjoner og overføringer. med utfyllende bestemmelser vedrørende dokumentasjonsplikt. Dokumentasjonsplikten omfatter også kostnadsbidragsordninger (KBO), jf. dokumentasjonsforskriften § 6 (4) som lyder som følgende:
«Det skal redegjøres for eventuelle kostnadsbidragsordninger som foretaket er deltaker i, jf. OECD-retningslinjene kapittel VIII.»
I tillegg til den ovennevnte henvisningen til OECD-retningslinjer kapittel VIII finner vi også en generell henvisning til OECD-retningslinjer i sktl. § 13–1 (4) som utrykkelig bestemmer at ved armlengdes vurderinger i interessefellesskap skal det tas hensyn til OECD-retningslinjer.
Noe veiledning (inkludert dokumentasjonskrav) om kostnadsbidragsordninger finner vi også i Skattedirektoratets retningslinjer* Skattedirektoratet, 2007, Retningslinjer for dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføring. skatteetaten.no/Upload/PDFer/Retningslinjer_dokumentasjon.pdf (2007).
OECD-retningslinjer
Som nevnt ovenfor følger det av lovteksten i sktl. § 13–1 (4) at det skal tas hensyn til OECD-retningslinjer ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert. Dette følger videre av Agip-dommen (Utv. 2001 s. 1446) hvor Høyesterett la til grunn at ved anvendelsen av sktl. § 13–1 skal OECD-retningslinjer følges.
Kapittel VIII om kostnadsbidragsordninger ble først publisert i OECDs retningslinjer i oktober 1997. Hensikten med dette kapittelet er å gi generell veiledning om hvorvidt vilkårene i en KBO er i henhold til armlengdeprinsippet eller ikke (OECD TPG 8.1). For at en KBO skal anses å være armlengdes, skal det være samsvar mellom hver enkelt deltakers forholdsmessige bidrag (funksjoner, risikoer og eiendeler) til fellesprosjekt og forventet nytte/fordel. OECD-retningslinjer (kapittel VIII) inneholder blant annet:
En generell definisjon av KBO, oversikt over KBO-konseptet og forskjellige typer KBO
-
Drøftelse for fastslåing av hvorvidt en KBO er i samsvar med armlengdeprinsippet. Drøftelsen inkluderer veiledning om:
Verdsettelse/måling av den enkelte deltakerens bidrag til KBO
Hvorvidt det kreves avstemmingsbetalinger slik at deres bidrag er armlengdes
Konsekvensene av ikke-armlengdes KBO
Formelle og materielle krav til KBO vedrørende innmelding i, utmelding fra og avvikling av en KBO
Anbefaling for dokumentering av KBOer
Det er helt klart at armlengdeprinsippet, som er bærebjelken i internprising, også skal gjelde KBO.
USA
USA har regler vedrørende KBO som er tilsvarende OECD-retningslinjer (kapittel VIII).
I USA er KBO betegnet som «Cost sharing arrangement» (CSA) og regelverk vedrørende CSA er nedfelt i «Regulations Section 1.482–7». CSA har vært en del av amerikansk internprisingsregelverk siden 1986. I «Section 1.482–7» defineres CSA som en kontrakt* Keates, Harry A., Muylle, Robyn og Wright, Deloris R., «Temporary Cost Sharing Regulations: A Comment», International transfer pricing journal, May/June 2009.:
«A cost sharing arrangement is an agreement under which the parties agree to share the costs of development of one or more intangibles in proportion to their shares of reasonably anticipated benefits from their individual exploitation of the interests in the intangibles assigned to them under the arrangement.»
Det amerikanske regelverket krever KBO-dokumentasjon med tilsvarende informasjon som OECD-retningslinjer, jf. § 1.482–7 (j) (2).
I USA står begrepet CSA kun for fellesfinansiering av kostnader knyttet til utvikling av immaterielle eiendeler. Regelverk vedrørende konserninterne tjenester er behandlet i «Section 1.482–9T» som «Shared services arrangement» hvor de konserninterne tjenestene kan verdsettes etter en av de sju godkjente metodene, blant annet «Service cost method» (SCM). SCM er en metode som tillater tjenesteyteren å fakturere for konserninterne tjenester uten noe fortjenestepåslag.* Jørgensen, Hans-Martin og Singh, Amrit Paul, Konserninterne tjenester – kreves fortjenestepåslag? Revisjon og Regnskap nr. 8. 2011.
EU Joint Transfer Pricing Forum (EUJTPF)
I 2002 ble «EU Joint Transfer Pricing Forum» (EUJTPF) uformelt opprettet. Forumet ble formelt stiftet i 2006 som en ekspertgruppe for internprising med virkning fra 1. mars 2007.* Commission decision of 22 December 2006 setting up an expert group on transfer pricing. heur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:032:0189:0191:EN:PDF Formålet med EUJTPF er å finne praktiske internprisingsrelaterte løsninger innenfor OECD-retningslinjenes rammeverk.
I juni 2011 vedtok EUJTPF arbeidsplan for 2011–2015. Denne inkluderte blant annet kostnadsbidragsordninger (KBO). For å unngå duplikasjon av OECDs arbeid vedrørende internprisingsrelaterte aspekter av immaterielle eiendeler begrenset EUJTPF sitt KBO-arbeid til kun tjenester som ikke skaper noen immaterielle eiendeler. Rapporten vedrørende KBO («Report on cost contribution arrangements on services not creating intangible property (IP)»* EU Joint Transfer Pricing forum, JTPF report: Report on cost contribution arrangements on services not creating intangible property (IP), 7th June 2012.) ble ferdigstilt og vedtatt av EU-kommisjonen 19. september 2012.
Rapporten fra EUJTPF tar hensyn til både JTPF IGS Guidelines* EU Joint Transfer Pricing forum, JTPF report: Guidelines on low value adding intra-group services, 4th February 2010. og OECD-retningslinjer* Transfer Pricing Guidelines for multinational enterprises and tax administrations, OECD July 2010. (Kapittel VIII) og er et supplement til disse. Hovedformålet med rapporten er å bistå både skattemyndigheter og flernasjonale konsern med å undersøke om en KBO er armlengdes eller ikke. Dette understrekes av blant annet følgende (EUJTPF CCA: 3):
«… Underpinning this report is the assumption that both the MNEs and tax administrations act in good faith and unequivocally endorse the OECD principles. The emphasis of the report, therefore, is on how most expediently a reviewer may conclude that the arm’s length principle (ALP) has been applied to CCAs on services not creating IP.»
De generelle reglene vedrørende dokumentasjon av internprising (inkludert KBO) er behandlet i EUs adferdskodeks for internprisingsdokumentasjon.* Code of conduct on transfer pricing documentation for associated enterprises in the European Union. 2006/C 176/01. 28th July 2006. ec.europa.eu/taxation_customs/resources/documents/taxation/company_tax/transfer_pricing/forum/sec(2005)1477_en.pdf I henhold til dokumentasjonsforskriften § 16 (3) kan foretaket velge å utarbeide internprisingsdokumentasjon etter EUs adferdskodeks.



%20(1).png)
