På vei mot ny norsk regnskapsstandard

Hvorfor ny standard? Er den primært laget for å dekke regnskapsprodusentenes behov eller brukernes?

– Det er mange grunner til at den nye norske regnskapsstandarden utarbeides; vi ønsker en internasjonal harmonisering, det er behov for opprydding og gjennomgang av det vi har innenfor norsk god regnskapsskikk og vi vil samtidig benytte anledningen til å vurdere forenklinger. Regnskapsstandarden tar utgangspunkt i den internasjonalt utarbeidede IFRS for SMEs. Et hovedpoeng med SME-standarden er at den er utarbeidet for foretak som ikke er børsnoterte, med stor vekt på at de som bruker regnskapene har litt andre behov enn brukerne av regnskap i børs­noterte foretak. Kortsiktige investorer uten innsikt i foretakets økonomi er ikke den primære brukergruppen av regnskaper for ikke-børsnoterte foretak, dette er lagt til grunn for SME-standarden og det passer også godt for norsk god regnskapsskikk, sier Elisabet. NRS har jo i alle sine snart 25 år søkt å harmonisere mot internasjonale standarder. Når det nå har kommet en IFRS for ikke-børsnoterte foretak, er det naturlig å endre vårt utgangspunkt til denne standarden og ikke lenger fokusere på standardene for de børsnoterte, som er grunnlaget for dagens norske regnskapsstandarder.

– I arbeidet med og presentasjonen av den norske standarden har vi nok fokusert en god del på produsentene og forenkling. Dette fordi vi vet at alle endringer, uunngåelig, vil medføre noen overgangskostnader, samtidig som vi ser den nye regnskapsstandarden som en langsiktig systematisering og forenkling av regelverket – og vi vil gjerne ha regnskapsprodusentene med på laget. Men utgangspunktet for den norske standarden er SME-standarden som jo er utarbeidet med grunnlag i regnskapsbrukernes behov. Oppsummert – ny norsk regnskapsstandard vil være til nytte for regnskapsbrukere, regnskapsprodusenter og alle andre interessentgrupper for regnskaper, sier hun.

Hvorfor lage en ny standard nå?

– I «gamle dager» (før 2005) regulerte norsk god regnskapsskikk regnskapsavleggelsen for alle norske regnskapspliktige, også de store børsnoterte foretakene. Etter innføring av IFRS for de børsnoterte selskapene, har utviklingen av norsk god regnskapsskikk vært i en vente- og endringsfase. Vi har hatt flere endringer av strategien for de norske regnskapsstandardene og den konkrete utviklingen, og til dels mangel på utvikling, har vært påvirket av at vi har avventet internasjonal utvikling, eventuelle endringer i norsk lovgivning og hvordan vi skal – eller ikke skal – harmonisere norske regler med de internasjonale. Resultatet er blitt en fragmentert og lite systematisk standardsamling.

– Vi har endelige og foreløpige standarder, med diskusjoner om status for sistnevnte. Vi har også diskusjonsnotater og veiledninger, samt noen uttalelser om enkelttemaer. I det som foreligger, har vi eksemp­ler på ikke-oppdaterte beskrivelser, bestemmelser som kan fremstå som motstridende og foreløpige standarder med mange år på nakken – hvor det kan stilles spørsmål om hvorfor de ikke blir endelige og om hvilken status reguleringene har. Det er også flere eksempler på at standardene er påvirket av hensynet til selskaper som skal rapportere «opp» til IFRS-rapporterende system.

I eksisterende norske regnskapsstandarder har vi flere steder åpnet for valgmuligheter som ikke er begrunnet med «vanlige» norske foretak, men et sterkt ønske for dem som også må tilpasse seg en full IFRS-konsernrapportering. Mitt syn er at tiden er overmoden for en gjennomgang og opprydding av norsk god regnskapsskikk.

– Jeg tror at arbeidet med en ny norsk regnskapsstandard kan gi den etterlengtede effekten, mens en satsing på oppdatering av det vi har i dag ikke nødvendigvis vil gi så mange konkrete resultater. Jeg er derfor en sterk tilhenger av at vi ikke venter med å utarbeide en ny standard.