Fortell om etikkreglene!

I sommer publiserte the Ethics Board en ny versjon av sine etikkregler – The code of ethics for professional accountants. Disse er grunnlaget for alle etikkregler som følges av 2,5 millioner revisorer og regnskapsførere som er tilknyttet IFAC, inkludert Revisorforeningens regler om etikk som foreningens medlemmer er forpliktet å følge. Mesteparten av lovgivningen internasjonalt når det gjelder etikk er også basert på disse reglene.

Vi har spurt Holmquist om arbeidet med etikkregler og i hvilken retning det går. Jörgen har vært styreleder i the Ethics Board siden september 2012 og har tidligere vært generaldirektør i EU-kommisjonen, der han blant annet har arbeidet med spørsmål relatert til det indre markedet og finansmarkedene – inklusive revisjons- og regnskapsspørsmål. Han har også arbeidet 20 år for det svenske finansdepartementet, og jobbet i den forbindelse mye med den svenske riksrevisjonen.

Du er den første styrelederen i the Ethics Board som ikke kommer fra revisjonsbransjen?

– Min forgjenger kom fra bransjen og denne gangen var det et ønske fra The Public Interest Oversight Board – som overvåker IFACs arbeid rettet mot allmennhetens interesse – om å ha en leder som var uavhengig av bransjen. Selv om jeg ikke har jobbet som revisor, har jeg imidlertid jobbet mye med policyspørsmål relatert til revisjon, sier Holmquist.

Det kan synes som om det er blitt lagt litt mer vekt på «allmennheten interesse» de siste årene og at dette også gjenspeiles i de etiske reglene? Hvorfor er det blitt slik?

Han forteller at profesjonen gjennom hele sin historie har vært en vokter av allmennhetens interesser og at viktigheten av å arbeide til fordel for allmennheten allerede ble nevnt i vedtektene til forløperen for den eldste revisorforeningen – den skotske – som ble skrevet for nær 160 år siden. – Dette er altså ikke noe nytt, fastslår ­Holmquist, og legger til at det har vært mer fokus på dette de tre siste årene på grunn av finanskrisen.

Revisor skal være vokter av allmennhetens interesser, men det er jo ikke allmennheten som betaler regningen?

– Hvordan profesjonen skal balansere hensynet om å være en allmennhetens tjener med rollen som betalt hjelp for sine klienter, er et viktig spørsmål. En mulig interessekonflikt vil jo også være en trussel mot revisors objektivitet.

– Denne balansen har imidlertid fungert gjennom hele profesjonens historie og har vært en forutsetning for fungerende finansmarkeder. Hadde det ikke vært tillit til at revisor gjør sin jobb, hadde det helt klart også vært mindre villighet til å investere. Dette har å gjøre med profesjonens bevissthet om det ansvaret den har tatt og hvordan dette er blitt organisert.

Han legger til at det kanskje er viktigere å se på spørsmålet om ikke ledelsen i selskapene som revideres har fått for mye å si? Viktigheten av revisjonskomiteer har i hvert fall økt, mener Holmquist.

Hvordan er den etiske standarden hos profesjonen? Hva kan eventuelt bli bedre?