Konserninterne lån i praksis
Konserninterne lån er en av de vanligste formene for konserninterne transaksjoner og er derfor et kontrollområde som revisor ofte møter i praksis. I denne artikkelen vil forfatteren se på noen av de vanligste problemstillingene som i praksis dukker opp ved prisingsvurderinger av konserninterne lån.
Skattemyndighetene har de siste årene økt fokuset på konserninterne lån. Feil i rentemarginer kan medføre betydelige forskyvninger av skattegrunnlag mellom ulike skatteregimer ettersom renter normalt både er fradragsberettigede og inntektspliktige. Derfor er det et skatterettslig krav at lån mellom konsernselskaper foretas på armlengdes vilkår. Samtidig er det også et selskapsrettslig krav at alle konserninterne avtaler skal være grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår. Det er altså ikke rart at både bedrifter, revisorer og skattemyndigheter ser nøye på konserninterne rentemarginer.
Aktuelt fokusområde
Myndighetenes fokus på konserninterne lån understrekes av høringsnotat fra Finansdepartementet datert 11. april 2013: Høring – forslag om begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap. Forslaget innebærer avskjæring av alle konserninterne rentefradrag over 25 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (i praksis skattemessig EBITDA – earnings before interest, taxes, depreciation and amortization). En slik sjablongregel må anses å være i strid med det generelle armlengdeprinsippet, og innebærer langt strengere regler i Norge enn i de landene som Finansdepartementet benytter som sammenligningsgrunnlag i sitt høringsnotat. Justeringer eller unntaksregler til departementets nåværende forslag må derfor forventes å kunne bli resultatet av høringsrunden.
Grunnet strengere og mer detaljerte regler vil det være ekstra viktig med riktig internprising av konserninterne lån i tiden som kommer. For selskaper med alminnelig virksomhet og gode driftsinntekter antas det at de nye reglene ikke får direkte virkning. Likevel vil innstramming i regelverket indirekte bety økt fokus på prisingen også for disse skattyterne. For konsern med selskaper som kommer i grenseområdet for reglenes nedslagsfelt, vil de foreslåtte reglene bety at unøyaktighet i prisingen lett kan medføre dobbeltbeskatning ved at renter avskjæres for skattemessig fradrag for låntaker, men kommer til full inntektsbeskatning for långiver.
