Begrensning av rentefradrag
Finansdepartementet ønsker å begrense flernasjonale konserns mulighet for å få fradrag for rentekostnader på konsernintern gjeld.
Nye regler vil imidlertid også ramme norskeide konsern som ikke har utenlandsvirksomhet, og vil medføre betydelige praktiske utfordringer. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om deler av forslaget strider mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Bakgrunnen for lovforslaget
Bakgrunnen for forslaget om innføring av ny §?13–2 i skatteloven er ifølge Finansdepartementet et ønske om å motvirke skatteplanlegging knyttet til rentefradrag. I de senere år har blant annet Sverige, Finland og Danmark innført fradragsbegrensninger på rentekostnader til nærstående. I Norge har ligningsmyndighetene til nå måttet anvende armlengdeprinsippet og den ulovfestede gjennomskjæringsregelen for å begrense rentefradrag på lån mellom nærstående. Vurderingen etter skatteloven § 13–1 har hovedsakelig vært basert på hvorvidt skattyter ville ha oppnådd tilsvarende lån med tilsvarende rentebetingelser fra en uavhengig långiver. Det er for øyeblikket en rekke pågående endringssaker knyttet til såkalt tynn kapitalisering der skattemyndighetene hevder at rentekostnadene på interne lån ikke skal være fradragsberettiget da selskapene angivelig ikke ville oppnådd tilsvarende ekstern finansiering. Disse sakene er ressurskrevende både for skattemyndighetene og skattyterne. Finansdepartementet finner dagens regler vanskelige å håndheve, og foreslår derfor en sjablonmessig avskjæringsregel for interne rentekostnader som skal være enklere å praktisere.
%20(1).png)
