Nederlandsk utflyttingsskatt er i strid med etableringsfriheten

I C-371/10 (National Grid Indus BV) kom EU-domstolen til at den nederlandske utflyttingsskatten var i strid med etableringsfriheten i medhold av TFEU artikkel 49. Problemstillingen ble på nytt aktuell i saken «Den europeiske kommisjonen v. Nederland, C-301/11». I saken fremholdt EU-domstolen at Nederland ikke hadde oppfylt sine forpliktelser etter TFEU artikkel 49, som følge av at Nederland ila exit-skatt på blant annet urealiserte gevinster i tilfeller der selskapers hjemmehørende status opphørte. Før saken kom opp for EU-domstolen, hadde Nederland allerede blitt dømt i National Grid Indus-saken. I lys av likhetene mellom sakene, erkjente Nederland at resultatet måtte bli tilsvarende i den siste saken. EU-domstolen dømte derfor på ny Nederland for brudd på deres forpliktelser etter TFEU artikkel 49. Det kan bemerkes at Nederland på domstidspunktet allerede var i gang med å tilpasse lovverket etter pådømmelsen i National Grid Indus-saken.

Som følge av National Grid Indus-saken har også Luxembourg valgt å endre sine bestemmelser om utflyttingsskatt. Før endringen ble et hjemmehørende selskap som flyttet sitt juridiske hovedsete og administrasjon til utlandet, ansett for å være likvidert ved utflyttingen. Følgelig ble kapitalgevinster og forpliktelser ansett for å være realisert på samme tidspunkt. Unntak forelå der slike eiendeler og forpliktelser kunne allokeres til et fast driftssted i Luxembourg. Endringen gir emigrerte selskaper mulighet til å anmode om en utsettelse av betaling av skatt på kapitalgevinster iberegnet ved utflyttingen. Utsettelse forutsetter ikke sikkerhetsstillelse fra selskapets side.