Revisjon=kvalitetsstempel
Styreleder i Revisorforeningen, Ingebret G. Hisdal, sier at vi må få frem det kvalitetsstempelet som revisjon faktisk er overfor virksomhetene. Han mener også det er viktig med et honorar som gjør at vi kan opprettholde en bærekraftig tjeneste.
Har er gift, har tre barn og seks barnebarn. Han har vært leder i Deloitte i 19 år og gikk av som toppleder i juni i fjor. På fritiden liker han å holde seg i aktivitet, går gjerne på fjellet både sommer og vinter. Mange av aktivitetene er med familien. Ingebret Gude Hisdal har vært styreleder i Den norske Revisorforening siden i sommer.
Hvorfor er det viktig med en revisorforening?
Beslutninger basert på kunnskap
Prosessen som stadig pågår i EU – reform av revisjonsmarkedet – gir grunnlag for mange refleksjoner. Som bransje må vi forstå hvorfor det settes søkelys på vår rolle når vi ser hvor alvorlig finanskrisen og den etterfølgende nedgangen i økonomien har vært i mange land. På den annen side må vi også kunne forlange at myndighetenes forslag til tiltak til endringer for vår bransje er basert på god kunnskap. I den pågående EU-prosessen erfarer vi også hvor forskjellige syn det det er på mange av de forslagene som ligger på bordet. Den europeiske revisorforeningen har etter mitt syn klart å skape en god og konstruktiv dialog med beslutningstakerne i Brussel.
Personlig både håper og tror jeg at de endringene som til slutt blir vedtatt av EU vil gi oss rammevilkår som er fornuftige og som tjener de interessegruppene som er avhengige av den jobben vi gjør. En god dialog med politikere, myndigheter og andre interessegrupper har vært og vil være en viktig oppgave for foreningen. Selv om mye besluttes i Brussel, må vi ikke glemme at profesjonens forankring i det norske samfunnet er helt avgjørende for oss. Vi må ha en aktiv og proaktiv holdning til det faktum at vi jobber i en bransje underlagt reguleringer og tilsyn. De som er satt til å føre tilsyn med oss, har en viktig oppgave. For at tilsynsoppgaven skal kunne utføres på en god måte og som bidrar til en god utvikling i bransjen, er det viktig at bransjen og tilsynsmyndighetene fortsetter å ha en god dialog. Her spiller foreningen en viktig rolle, mener Ingebret.
Revisors uavhengighet er noe mange er opptatt av, ikke minst de europeiske politikerne?
Det er ingen tvil om at både uavhengighet og integritet er viktige premisser for vårt arbeid. Men, det er en balanse mellom kompetanse og uavhengighet. Det er ikke slik at det blir bedre kvalitet ved hele tiden å skru på uavhengighetsskruen, men den er enkel å gripe til. Uten å gå inn på detaljene mener jeg at noen av de foreliggende forslagene fra EU-kommisjonen for å styrke revisors tilsynelatende uavhengighet vil redusere kvaliteten på revisjonen; altså ha den motsatte effekt av formålet med forslaget.
Vi skal selvfølgelig ikke bortforklare hendelser hvor det kan konstateres at revisor ikke har gjort en god nok jobb. Min erfaring er imidlertid at i de tilfeller hvor revisor ikke har avdekket forhold som burde vært avdekket i revisjonen, skyldes dette ikke forhold som kan tilskrives manglende uavhengighet.
Fra regulatoriske myndigheter hevdes det at revisor i sin yrkesutøvelse til tider ikke viser en tilstrekkelig skeptisk holdning. Dette er et område hvor bransjen har et forbedringspotensial. På den annen side, når fasiten foreligger, er det lett å være etterpåklok. Vi må heller ikke glemme at for å kunne utføre en revisjon innenfor akseptable rammer for ressursforbruk må det foreligge et tillitsforhold mellom revisor og klient, mener Ingebret.

KOMPETANSE: Også mindre firmaer vil i større grad bruke kompetansen til å tilby andre tjenester enn revisjon, tror Ingebret G. Hisdal. Han tror at det også vil gjøre oss til bedre revisorer. Foto: Lars-Petter Forsberg Lorentzen.
Det skjer vel at revisor ikke oppfattes som uavhengig når selskapet han jobber i også er rådgiver for det samme selskapet?
Jeg oppfatter at det norske regelverket om hva revisor kan levere av andre tjenester til revisjonsklienter praktiseres på en god måte. På den annen side må vi som bransje ikke fremstå slik at vi blir mistenkt for å prise revisjonen lavt for å kunne levere andre tjenester til revisjonsklientene. Skal vi kunne opprettholde en høy kvalitet på revisjonen over tid, har vi et ansvar for å kreve en betaling som står i forhold til den ressursinnsatsen som kreves både i form av tid og kompetanse. Det betyr selvfølgelig ikke at vår bransje må forholde seg til kravene om å kunne utføre våre oppgaver på en stadig mer effektiv måte, men uten at det går ut over kvaliteten.
Hva skjer i markedet videre fremover?
– I den siste tiden har vi sett en betydelig konsentrasjon i bransjen samtidig som også mange mindre firmaer melder om en god utvikling. Det viser etter min mening at vi har behov for både større og mindre firmaer i bransjen. Kravene til hvordan vi gjør jobben vår, vil øke både som følge av interessegruppenes forventninger og øket konkurranse i bransjen. Opphevelsen av revisjonsplikten for de minste selskapene har også minnet oss på viktigheten av å ha et relevant tjenestespekter. De store selskapene har over mange år utviklet et relativt bredt tjenestespekter. Denne utviklingen vil fortsette og mindre firmaer vil også i større grad bruke kompetansen til å tilby andre tjenester enn revisjon, og øke leveransen av tjenester til andre enn revisjonsklienter. En utvikling som også gjør oss til bedre revisorer, tror Ingebret.



