Revisjon=kvalitetsstempel
Styreleder i Revisorforeningen, Ingebret G. Hisdal, sier at vi må få frem det kvalitetsstempelet som revisjon faktisk er overfor virksomhetene. Han mener også det er viktig med et honorar som gjør at vi kan opprettholde en bærekraftig tjeneste.
Har er gift, har tre barn og seks barnebarn. Han har vært leder i Deloitte i 19 år og gikk av som toppleder i juni i fjor. På fritiden liker han å holde seg i aktivitet, går gjerne på fjellet både sommer og vinter. Mange av aktivitetene er med familien. Ingebret Gude Hisdal har vært styreleder i Den norske Revisorforening siden i sommer.
Hvorfor er det viktig med en revisorforening?
– Jeg har vært i yrket siden 1970-tallet og har sett at det har utviklet seg veldig. Det er viktig å ha en profesjon med en sterk forening som kan bidra til en god utvikling til beste for medlemmene og samfunnet.
Å ha en forening som kan bidra til å kommunisere viktigheten av revisjon og diskutere revisjonens relevans, mener jeg er viktigere enn noen gang, sier Ingebret.
En slik profesjonsforening er også avhengig av at medlemmene støtter opp under foreningen og det mener jeg at de gjør, sier han. – Ikke minst er jeg imponert over den dugnadsånden som vises, ikke minst fra de store firmaene i bransjen, når det gjelder å bidra med ressurser i forskjellige sammenhenger. Foreningen har akkurat gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene. Svarene underbygger min oppfatning om at medlemmene er godt fornøyde med hvordan revisorforeningen utøver sine forskjellige oppgaver. Vi har en forening med mange dyktige medarbeidere som er genuint opptatt av å bidra til at bransjen utvikler seg på en god måte, sier han.
Bør andre enn revisorene kunne bli medlemmer i foreningen?
– Medlemsmassen i foreningen har sitt utgangspunkt i dem som har sin bevilling, og jeg mener at det har en stor verdi i seg selv å være en profesjonsforening. Om fremtiden skal jeg være forsiktig med å spå, men slik som det er i dag, er det viktig at foreningen er for revisorene. Det er også viktig at den gir et tilbud som går ut over revisjon. Revisjonsfirmaene engasjerer seg jo på mange andre tjenesteområder enn regnskap, som for eksempel rådgivning, sier Ingebret.
Hva skal foreningen jobbe med i tiden fremover?
– Rammebetingelsene våre bestemmes utenfor Norge og vi skal derfor bruke mye tid på det som skjer internasjonalt. Vi må forstå prosessene og samarbeide med andre for å sikre at våre synspunkter blir hørt i de fora hvor beslutninger tas. I denne sammenheng er det nordiske samarbeidet veldig viktig, Noe av det jeg virkelig har blitt positivt overasket over i den tiden jeg har vært i foreningens styre, er hvordan revisorforeningene i Norden, gjennom Nordisk Revisorforbund, klarer å gjøre seg gjeldende på både europeisk og internasjonalt plan, sier han.
Som forening er vi opptatt av å gjøre revisors rolle og viktigheten av det arbeidet vi gjør bedre kjent. For at vi skal få gehør for våre synspunkter, må vi vise at vi er villige til å bidra på de områdene hvor vi har kompetanse. Et viktig område er arbeidet knyttet til forenkling og effektiv ressursutnyttelse både innenfor offentlig og privat sektor. Foreningen har blant annet engasjert seg sterkt i mange diskusjoner knyttet til forenklinger for næringslivet. Styret er opptatt av at foreningen fortsetter å spille en aktiv rolle i arbeidet med forenklinger. Skal vi bli oppfattet som en viktig bidragsyter i de forenklingsprosessene som pågår, må vi være villige til å komme med konstruktive forslag; selv om dette kortsiktig kan ha en negativ effekt på etterspørselen etter tjenester vi tradisjonelt har levert. Jeg er overbevist om at en proaktiv holdning til å bidra til sunne og effektive prosesser både innen offentlig og privat sektor, vil være til det beste for bransjen, sier Hisdal. Tillit er en premiss for et sunt næringsliv og for en god interaksjon mellom privat og offentlig sektor. Vår rolle er å bidra til at denne tilliten opprettholdes slik at god og relevant revisjon ikke blir oppfattet som en administrativ byrde, men som noe som bidrar til lavere kostnader både for næringslivet og samfunnet.
Bransjens fremtid er også avhengig av at vi klarer å rekruttere og beholde flinke folk i yrket. På dette området gjør mange firmaer i bransjen et meget godt arbeid, noe som er viktig for alle foreningens medlemmer. Foreningen har på sin side engasjert seg sterkt i den pågående diskusjonen om mulige endringer i utdanningen av revisorer. Et godt eksempel på hvordan foreningen i samarbeid med bransjen kan finne frem til gode prioriteringer for å bidra til fremtidig rekruttering av de beste, sier han.
POSITIVT OVERRASKET: Ingebret er positivt overasket over hvordan revisorforeningene i Norden, gjennom Nordisk Revisorforbund, klarer å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Foto: Lars-Petter Forsberg Lorentzen.
Beslutninger basert på kunnskap
Prosessen som stadig pågår i EU – reform av revisjonsmarkedet – gir grunnlag for mange refleksjoner. Som bransje må vi forstå hvorfor det settes søkelys på vår rolle når vi ser hvor alvorlig finanskrisen og den etterfølgende nedgangen i økonomien har vært i mange land. På den annen side må vi også kunne forlange at myndighetenes forslag til tiltak til endringer for vår bransje er basert på god kunnskap. I den pågående EU-prosessen erfarer vi også hvor forskjellige syn det det er på mange av de forslagene som ligger på bordet. Den europeiske revisorforeningen har etter mitt syn klart å skape en god og konstruktiv dialog med beslutningstakerne i Brussel.
Personlig både håper og tror jeg at de endringene som til slutt blir vedtatt av EU vil gi oss rammevilkår som er fornuftige og som tjener de interessegruppene som er avhengige av den jobben vi gjør. En god dialog med politikere, myndigheter og andre interessegrupper har vært og vil være en viktig oppgave for foreningen. Selv om mye besluttes i Brussel, må vi ikke glemme at profesjonens forankring i det norske samfunnet er helt avgjørende for oss. Vi må ha en aktiv og proaktiv holdning til det faktum at vi jobber i en bransje underlagt reguleringer og tilsyn. De som er satt til å føre tilsyn med oss, har en viktig oppgave. For at tilsynsoppgaven skal kunne utføres på en god måte og som bidrar til en god utvikling i bransjen, er det viktig at bransjen og tilsynsmyndighetene fortsetter å ha en god dialog. Her spiller foreningen en viktig rolle, mener Ingebret.
Revisors uavhengighet er noe mange er opptatt av, ikke minst de europeiske politikerne?
Det er ingen tvil om at både uavhengighet og integritet er viktige premisser for vårt arbeid. Men, det er en balanse mellom kompetanse og uavhengighet. Det er ikke slik at det blir bedre kvalitet ved hele tiden å skru på uavhengighetsskruen, men den er enkel å gripe til. Uten å gå inn på detaljene mener jeg at noen av de foreliggende forslagene fra EU-kommisjonen for å styrke revisors tilsynelatende uavhengighet vil redusere kvaliteten på revisjonen; altså ha den motsatte effekt av formålet med forslaget.
Vi skal selvfølgelig ikke bortforklare hendelser hvor det kan konstateres at revisor ikke har gjort en god nok jobb. Min erfaring er imidlertid at i de tilfeller hvor revisor ikke har avdekket forhold som burde vært avdekket i revisjonen, skyldes dette ikke forhold som kan tilskrives manglende uavhengighet.
Fra regulatoriske myndigheter hevdes det at revisor i sin yrkesutøvelse til tider ikke viser en tilstrekkelig skeptisk holdning. Dette er et område hvor bransjen har et forbedringspotensial. På den annen side, når fasiten foreligger, er det lett å være etterpåklok. Vi må heller ikke glemme at for å kunne utføre en revisjon innenfor akseptable rammer for ressursforbruk må det foreligge et tillitsforhold mellom revisor og klient, mener Ingebret.
KOMPETANSE: Også mindre firmaer vil i større grad bruke kompetansen til å tilby andre tjenester enn revisjon, tror Ingebret G. Hisdal. Han tror at det også vil gjøre oss til bedre revisorer. Foto: Lars-Petter Forsberg Lorentzen.
Det skjer vel at revisor ikke oppfattes som uavhengig når selskapet han jobber i også er rådgiver for det samme selskapet?
Jeg oppfatter at det norske regelverket om hva revisor kan levere av andre tjenester til revisjonsklienter praktiseres på en god måte. På den annen side må vi som bransje ikke fremstå slik at vi blir mistenkt for å prise revisjonen lavt for å kunne levere andre tjenester til revisjonsklientene. Skal vi kunne opprettholde en høy kvalitet på revisjonen over tid, har vi et ansvar for å kreve en betaling som står i forhold til den ressursinnsatsen som kreves både i form av tid og kompetanse. Det betyr selvfølgelig ikke at vår bransje må forholde seg til kravene om å kunne utføre våre oppgaver på en stadig mer effektiv måte, men uten at det går ut over kvaliteten.
Hva skjer i markedet videre fremover?
– I den siste tiden har vi sett en betydelig konsentrasjon i bransjen samtidig som også mange mindre firmaer melder om en god utvikling. Det viser etter min mening at vi har behov for både større og mindre firmaer i bransjen. Kravene til hvordan vi gjør jobben vår, vil øke både som følge av interessegruppenes forventninger og øket konkurranse i bransjen. Opphevelsen av revisjonsplikten for de minste selskapene har også minnet oss på viktigheten av å ha et relevant tjenestespekter. De store selskapene har over mange år utviklet et relativt bredt tjenestespekter. Denne utviklingen vil fortsette og mindre firmaer vil også i større grad bruke kompetansen til å tilby andre tjenester enn revisjon, og øke leveransen av tjenester til andre enn revisjonsklienter. En utvikling som også gjør oss til bedre revisorer, tror Ingebret.
