Kategori: Regnskap

Spørsmål: Et foretak flytter til nye lokaler, men har en gjenstående leieperiode i de gamle lokalene på ti år. Hvordan skal leiekostnadene for de gamle lokalene regnskapsføres?

Svar: Dersom de gamle lokalene fremleies, skal leieutgiftene kostnadsføres og leieinntektene inntektsføres årlig. Det forutsetter at fremleien gir et positivt resultat. Dersom foretaket ikke får fremleid de gamle lokalene eller fremleien skjer til en lavere pris enn innleien, må dette behandles som en tapskontrakt. Fremtidige leiekostnader må da kostnadsføres, jf. NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler, punkt 7.2. Dersom det er lang tid mellom balansedagen og oppgjørstidspunktet for leien, må neddiskontering av kostnaden vurderes, jf. NRS 13 punkt 4.3.2.

Kategori: Revisjon

Spørsmål: Kan revisor ved kontantstiftelse av et AS bekrefte at kontantinnskuddet er mottatt selv om det er innbetalt fra en annen enn stifteren?

Svar: Ifølge aksjeloven § 2–18 skal et nystiftet selskap meldes til Foretaksregisteret med bekreftelse fra revisor om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet.

Ved stiftelse må derfor revisor kontrollere at aksjekapitalen er innbetalt til en bankkonto hvor selskapet er rettighetshaver, ved å innhente bekreftelse eller annen dokumentasjon fra banken.

Dersom innbetaling er gjort av en annen enn aksjetegneren, må revisor kontrollere og få dokumentasjon for at innbetalingen faktisk er innbetaling av selskapets aksjekapital.

Kategori: Avgift

Spørsmål: Et norsk selskap har kjøpt varer i et EU-land som det har levert til en kunde i et annet EU-land. Varene har ikke vært innom Norge, men er levert direkte fra en EU-stat til en annen EU-stat. Det er blitt lagt på VAT på fakturaen til det norske selskapet. Er det riktig at det skal være VAT på denne fakturaen? Hvis det er riktig, får man da fradrag for den og hvordan?

Svar: En leverandør i EU vil kunne fakturere uten VAT når han eksporterer varer ut av EU eller selger dem til en annen registrert virksomhet i EU. I og med at varene ikke blir eksportert ut av EU når de leveres direkte til en annen EU-stat, vil leverandøren ikke kunne selge varene uten VAT til den norske kunden. Det norske selskapet må dermed betale utenlandsk merverdiavgift på varene, med mindre det norske selskapet registrerer seg i en EU-stat.

Utenlandsk VAT kan ikke tas med som inngående merverdiavgift i selskapets norske merverdiavgiftsoppgjør. For å få tilbake avgiften må det norske selskapet enten registrere seg i et EU-land, eller søke refusjon. Om selskapet skal registrere seg eller søke refusjon, beror på det enkelte landets interne regler.