Falt for miljøfyrtårnkonseptet

RevisorGruppen Telemark ble sertifisert som Miljøfyrtårn 1. juni i år og Sørensen opplevde prosessen som såpass positiv at han selv er blitt Miljøfyrtårnkonsulent. – Det var en grei prosess der jeg først tok en runde med miljøfyrtårnadministrasjonen, sendte inn CV og fikk vurdert min kompetanse. Det viste seg at revisorer har et godt utgangspunkt for å bli Miljøfyrtårnkonsulent. Med en grunnleggende kompetanse om HMS, ble det bare stilt krav om et todagers konsulentkurs. Vi har foreløpig ikke vært aktive mot kundene, men sertifiseringen betyr jo at vi nå kan selge denne typen tjenester, sier Sørensen.

Hvorfor ønsket Revisorgruppen Telemark å bli miljøtårnsertifisert?

– Det startet med informasjon om Miljøfyrtårn på Firmaforum høsten 2011. En representant fra stiftelsen Miljøfyrtårn var til stede og fortalte om Miljøfyrtårn og sertifiseringsprosessen. Per Hanstad informerte også om foreningens Miljøfyrtårnsertifisering. Jeg tok med informasjonen tilbake til Skien og snakket med kollegaene om dette. Vi ønsket en tydelig miljøprofil og besluttet å sette i gang prosessen for å bli et Miljøfyrtårn. – Hva kan vår virksomhet gjøre for miljøet og hvordan involvere ansatte i prosessen? Det var bare positive reaksjoner på dette. Vi har jo også kunder som er miljøsertifiserte og disse stiller gjerne også krav til sine leverandører, legger han til.

– Vi falt også for selve miljøfyrtårnkonseptet. Det hadde et tydelig miljøfokus med mål som passet for vår bransje og virksomhet. Miljøfyrtårn kan tilpasses liten og stor virksomhet, var konkret og hadde i tillegg til miljøaspektet fokus på lønnsomhet.

– Dette måtte vi bli med på. Ingen andre revisjonsselskap i Telemark var Miljøfyrtårn. Vi skulle bli først – og det ble vi!

Hvordan var prosessen dere måtte gjennom for å bli Miljøfyrtårn?

– Det var en god prosess, ikke minst fordi den ikke var generell, men tilpasset vår virksomhet og vi kunne innfri kravene etter en såkalt kontorstandard. Vårt fokus på miljø må nødvendigvis bli annerledes enn i virksomheter som har større utslipp.

Vi gjorde en miljøanalyse som også hadde mye fokus på arbeidsmiljø. Vi analyserte vårt HMS-system og fikk mange tips underveis om hvordan vi kunne sette alt i et system, for eksempel planlegging, gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler, innføring av bedriftshelsetjeneste og helseforebyggende tiltak. Vi tok for oss vår innkjøpsprofil der vi blant annet så på hva vi kjøper inn mye av, vi sjekket leverandørenes miljøprofil, vi så på hvordan vi påvirket nærmiljøet osv.

– En stor del av analysen gikk på energiforbruk – strøm og transport – hvordan vi transporter oss selv til kundebesøk, kurs, reiser etc. Avfallshåndtering og tiltak for å minimere avfall, var også viktige punkter.

Etter å ha gjort selve analysen kom vi opp med områder som var bra og områder der det var forbedringsmuligheter. Vi bestemte oss deretter for tiltak og laget et system for å måle forbedringer – alt skal være målbart og endringene skal følges opp.

Hva helt konkret endret dere?

– Tiltakene har spesielt gått på energi. Vi har kontorer i et eldre bygg og hadde for eksempel som mål å få skiftet ut vinduene til mer moderne og energieffektive vinduer. Det målet nådde vi i høst.

Vi har også, i samarbeid med gårdeier, skiftet ut hele det gamle ventilasjonsanlegget med et tidsstyringsanlegg som er avslått de tidene av døgnet når ingen er på kontoret. Hele belysningen er skiftet ut til fordel for moderne og miljøvennlig belysning og alle ansatte bruker Ipad-er i stedet for å skrive ut når de er på kurs og lignende. Når det gjelder transport, så prøver vi hele tiden å finne kollektive transportløsninger. Papirforbruket har vi mer enn halvert siden 2010/2011 – vi er vel ned mot en tredjedel sammenlignet med tidligere forbruk. Vi skanner, sender og lagrer så mye som mulig i Pdf-format.

– Alle tiltakene vi har gjennomført er målbare og gir i tillegg til miljøgevinsten også resultater i form av penger.

Noen andre bedriftsinterne effekter?

– Et positivt resultat av prosessen var at vi fikk et verneombud og en bedriftshelsetjeneste – selv om vi ikke er pålagt å ha det. Vi har hatt besøk av fysioterapeut som foretok en vurdering av hver enkelt medarbeiders arbeidsplass. Det opplevdes som veldig positivt. Vi har over flere år hatt et lavt sykefravær og et veldig godt arbeidsmiljø, prosessen med Miljøfyrtårn vil bare forsterke dette.

Bruker dere sertifiseringen eksternt – overfor klienter?

– Vi bruker den for det den er verdt og synliggjør Miljøfyrtårn-symbolene der det er mulig. Det gjelder for eksempel i e-poster og i annonsering. Vi har hengt opp informasjon om Miljøfyrtårn på kontordørene og det hender at det blir et tema i kundemøter.

Fikk dere noen overraskelser underveis i prosessen i forhold til det dere hadde forventet på forhånd?

– At det var såpass mye fokus på HMS, var vi nok ikke forberedt på. Vi trodde at det kom til å gå enda mer på det eksterne miljøet, men det var positivt at det også ble satt fokus på arbeidsforhold internt – slik som belysning, ansattes helse etc.

Vi følte vel samtidig at noe av det som var i analysene ikke var helt nødvendig for den virksomheten vi driver. Vi fant ikke mange risikofaktorer, selv om vi jo vet at vi er utsatt for belastningsskader, og så heller ikke den store nytten i å ha et stoffkartotek med datablader på alle stoffer vi bruker, som tonere, vaskemidler etc. Når det er sagt, må det også sies at vi hadde både en konsulent og en sertifisør som hadde et fornuftig syn på dette.

Noen råd og tips til andre revisjonsselskaper som vurderer å la seg sertifisere?

– Det kan være greit å vite at dette er en relativt enkelt prosess, men at den tar litt tid. Vi brukte seks til åtte uker og hadde fem seks møter med konsulenten der vi gjennomgikk enkelte deler av analysen og fikk arbeidsoppgaver frem til neste møte. Hele prosessen var veldig grei, men man må ha vilje til å se kritisk på egne opplegg og til å gjøre noen endringer. Det er også viktig at dette er forankret i ledelsen samtidig som man må få med seg hele organisasjonen.

Det er positivt om revisjonsbransjen kan gå foran med en tydelig miljøprofil, avslutter Sørensen.