Forsterket dialog med store selskaper
Gjennom prosjektet Enhanced Relationship ønsker Skatteetaten å bevege seg fra kontroll i ettertid, til dialog og avklaringer i forkant av pliktige innleveringer til skatte- og avgiftsmyndighetene. Dette vil også øke forutberegneligheten for selskapene.
Enhanced Relationship er en strategi som baserer seg på at en forbedret relasjon mellom skatteetaten og virksomheter vil gi økt etterlevelse. I internasjonal sammenheng er det en trend i retning av at flere lands myndigheter tar i bruk arbeidsmetodikk forankret i denne strategien. Høsten 2011 startet også Norge opp, i form av et pilotprosjekt rettet mot store norske konsern («Forsterket dialog med store selskaper»).
Anbefaling fra OECD
OECDs erfaringer tilsier at tradisjonelle bokettersyn og kontrollmekanismer alene ikke bidrar til et tilfredsstillende etterlevelsesnivå,*En definisjon av etterlevelse er det «Skattyterne etterlever når a) de er riktig registrert i pliktige registre, når b) de leverer riktige, dokumenterte og fullstendige opplysninger til rett tid, og når c) de betaler riktig skatt til rett tid. Kilde: Skattedirektoratets etterlevelsesprosjekt. Etterlevelsesprosjektet har sin bakgrunn i OECD-rapporten «Compliance Risk Management: Managing and Improving Tax Compliance» fra 2004. Problemstillingen i rapporten er hvordan skatteadministrasjoner skal innrette sitt arbeid for at de tilgjengelige ressursene blir brukt på en optimal måte i forhold til økt etterlevelse. særlig i forhold til de største virksomhetene. OECD anbefaler medlemslandene å vurdere implementering av forsterket dialog – såkalt Enhanced Relationship – i arbeidet for økt etterlevelse. Skattemyndighetene i land som Nederland, Storbritannia og Australia har flere års erfaring med bruk av slike dialoger. Det vises til OECDs hjemmeside for en mer samlet og oppdatert status, senest Tax News 19/01/2012: Taking the Relationship between Tax Administrations and Large Business Taxpayers Further.*/www.oecd.org/home/0,2987,en_2649_201 185_1_1_1_1_1,00.html
Et sentralt grunnlag for denne strategiske tenkningen er OECD-rapporten «Study into the Role of Tax Intermediaries»*OECD, Study into the role of tax intermediaries, Paris: OECD, 2008. fra 2008. Studien viser til at skatterådgiverne inngår i et trepartsforhold*Skattyter, skatterådgiver og skatteetaten, og at det er selskapet selv som bestemmer om et bestemt skatteplanleggingsalternativ er aktuelt eller ikke. Målet er at et forhold basert på samarbeid og tillit kan utvikle seg slik at både de store selskapene og skattemyndighetene går lenger i sitt samarbeid og sin dialog enn det lovpålagte plikter tilsier i et «grunnleggende samarbeidsforhold» «(Basic relationship).»*Basic relationship forklares slik i studien: «There is a basic relationship in any country between the revenue body and the taxpayer. It is one characterised by the parties interacting solely by reference to what each is legally required to do without any urging or persuasion from the other.»
Rammene for et forbedret samarbeid og en forsterket dialog kan trekkes på ulike måter. I OECDs studie av skatterådgivernes rolle, tegnes tre forskjellige relasjonsbyggingstiltak for «Enhanced Relationship»: Skattemyndighetene kan ensidig erklære hvordan en tenker å arbeide. Retningslinjer for samarbeid vedtatt i fellesskap, er en annen form. For det tredje kan en inngå formelle eller uformelle avtaler. En slik etterlevelsesavtale kan tilpasses ulike skattytere, og vil blant annet ha bestemmelser om hvordan partene skal arbeide sammen.
Arbeidet med Enhanced Relationship er utformet ulikt fra land til land. Fellestrekk er at selskapene har en kontaktperson i skatteetaten, at en større andel av arbeidet skjer i nåtid og at forutberegneligheten for selskapene øker.
%20(1).png)
