Store bevegelser i finansmarkedene

Ofte vil vesentlige regnskapsestimater være basert på forutsetninger som er hentet fra finansmarkedene. Innledningsvis vil vi derfor understreke viktigheten av at regnskapsprodusentene sørger for at det er konsistens mellom variablene som benyttes i de ulike estimatene, at forutsetningene og modellene som benyttes er robuste og veldokumenterte, samt at informasjonen om forutsetninger og modeller er god.

Et historisk lavt rentenivå medfører at foretakenes pensjonsforpliktelser øker vesentlig. For foretak som benytter seg av korridormetoden, vil virkningen av renteendringene først slå ut i resultatet etter 2011. For å forhindre at dette kommer som en overraskelse på regnskapsbrukerne, bør dette kommuniseres tydelig. I tillegg må beregningsforutsetningene være oppdatert basert på markedssituasjonen på balansedagen. For diskonteringsrenten så vi store bevegelser høsten 2011, før vi til slutt landet på en rente som var mer enn 20 % lavere enn den som NRS beregnet tidlig på høsten.

Foretak som har aksjebaserte ordninger med oppgjør i kontanter, vil løpende måtte ta hensyn til endringer i virkelig verdi på forpliktelsen i regnskapet. Siden økt volatilitet i aksjemarkedet vil kunne være med på å øke verdien på selskapets opsjonsordninger, er det viktig å påse at forutsetningene som ligger til grunn for fastsettelsen av virkelig verdi, er oppdatert basert på markedssituasjonen på balansedagen.

I markeder med stor volatilitet vil risikoen øke for at sikringseffektiviteten både ved inngåelsen og løpende gjennom sikringsforholdet ligger utenfor det nødvendige intervallet på 80–125 %. Oppnås ikke en slik effektivitet, vil sikringsforholdet måtte avvikles. Dette vil påvirke periodens resultat og kan gi økt volatilitet i kommende perioder.

Store bevegelser i underliggende variable vil også kunne få store konsekvenser for selskaper med komplekse finansielle instrumenter og foretak med langsiktige kontrakter. I førstnevnte tilfelle vil for eksempel innebygde derivater som tidligere har hatt liten innvirkning på regnskapet, kunne få stor betydning på resultat og balanse. Når det gjelder langsiktige kjøps- og salgskontrakter, vil bevegelsene i prisene på underliggende variable kunne medføre at foretakene står overfor tapskontrakter i henhold til IAS 37. For foretak som tilpasser seg endrede markedsforhold ved å redusere produksjon eller forbruk, kan eksisterende kjøps- og salgskontrakter, som tidligere fullt ut har vært for eget bruk, nå komme inn i virkeområdet for IAS 39, noe som kan få betydelige konsekvenser.

Foretak med vesentlig valutaeksponering må være klar over at unntaksregelen i IAS 21, som åpner opp for å omregne transaksjoner i utenlandsk valuta med en kurs som er en tilnærming til valutakursen på transaksjonstidspunktet, kun kan benyttes dersom det ikke har vært betydelige svingninger i valutakursene i løpet av perioden. Det er viktig at regnskapsprodusentene er lojale mot standarden på dette punktet, slik at man unngår at resultatrapporteringen villedes av regnskapstekniske forhold.

Når det kommer til noteopplysninger og presentasjon i regnskapet, er det viktig at vesentlige valutaeffekter gis en lett tilgjengelig og ryddig fremstilling i resultatregnskapet, samt at klassifiseringen av verdiendringer på valuta- og råvarederivater er korrekt. I tider med stor usikkerhet er det også viktig at foretakene underbygger regnskapsestimatene med sensitivitetsinformasjon. Med slik informasjon vil regnskapsbrukerne settes i bedre stand til å vurdere fleksibiliteten i selskapets estimater. Det vil således være naturlig at foretakene legger stor vekt på opplysningskravene i IFRS 7 knyttet til virkelig verdiestimater og markedsrisiko, samt kravene i IAS 1 knyttet til viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger.

Omstrukturering, finansiering og oppkjøp

Mange foretak er i en situasjon hvor de må selge eiendeler eller virksomhetsområder for å kunne finansiere videre vekst av kjernevirksomheten. Foretak som er i, eller som har avsluttet en prosess for å avhende enkelteiendeler, en gruppe av eiendeler eller et virksomhetsområde, vil måtte være oppmerksom på at kravene i IFRS 5 vil kunne bli aktuelle. På bakgrunn av dette må det derfor foretas en særskilt vurdering opp i mot kravene i IFRS 5 både med hensyn til presentasjon og måling. Det er også viktig med grundige vurderinger av kravene i IAS 27 i de tilfellene hvor hele eller deler av et virksomhetsområde er avhendet. Bakgrunnen for dette er at regnskapsmessig behandling vil være avhengig av hvilken reell kontroll foretaket har over enheten etter transaksjonen. For eksempel vil det ved transaksjoner som medfører tap av kontroll over datterselskap, være slik at resterende eierandel skal måles på nytt til virkelig verdi, og gevinst/tap skal resultatføres.

Når et foretak bryter lånevilkårene, og kreditor etter avtalen har anledning til å si opp kreditten, vil foretakets langsiktige gjeld måtte omklassifiseres til kortsiktig gjeld. Det er forholdene på balansedagen som skal legges til grunn for reklassifiseringsvurderingen, og det avgjørende vil være om långiveren enten kan kreve umiddelbar innfrielse av lånet eller innfrielse innen 12 måneder. Brudd på lånevilkår vil også gjøre det nødvendig å foreta en vurdering av om det er forsvarlig å legge til grunn forutsetningen om fortsatt drift.

I de tilfellene hvor det er foretatt en omstrukturering av foretakets lånefinansiering, for eksempel ved at det er foretatt endringer i lånebetingelser eller hvor forpliktelser er gjort opp ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter, er det viktig at det foretas en grundig vurdering opp i mot kravene i henholdsvis IAS 39 knyttet til fjerning av finansielle forpliktelser fra balansen og IFRIC 19. Grunnen er at disse transaksjonene kan gi opphav til vesentlige balanse- og resultateffekter.

Ved endringer i foretakets driftsaktiviteter, for eksempel gjennom nedbemanninger eller andre effektiviseringstiltak, vil kravene i IAS 37 regulere den regnskapsmessige periodiseringen av de restruktureringsutgiftene som påløper. Periodisering skal skje når og først når, foretaket i tilstrekkelig detalj har dokumentert tiltakene og gjennom handling eller tydelig kommunikasjon har skapt en berettiget forventning om gjennomføring av tiltakene overfor de partene og enhetene som vil bli berørt av tiltakene.

For foretak som har stilt garantier til banker, finansinstitusjoner og andre enheter på vegne av datterselskaper eller tilknyttede selskaper for å sikre lån, kassekreditter og andre bankfasiliteter, er det viktig å påse at hendelser som medfører at foretaket må tre inn som garantist, reflekteres i målingen av forpliktelsen på det tidspunktet hvor dette blir kjent.

I oppkjøpssituasjoner hvor det er stor usikkerhet knyttet til oppkjøpskandidatens fremtidige utvikling, vil det ofte avtales et betinget vederlag. Betingede vederlag kan både gi opphav til krevende verdsettelsesvurderinger for både kjøper og selger, men også til klassifiseringsspørsmål om hvorvidt vederlaget skal klassifiseres som egenkapital eller gjeld for kjøper med implikasjoner også for selger. For å få finansieringen av oppkjøpet på plass vil selgeren kunne motiveres til å yte selgerkreditt. Denne kreditten vil kunne være utformet på mange måter, men i de tilfellene hvor selger motiveres til å yte finansiering gjennom å motta tegningsrettigheter, er det viktig at kjøper foretar en kritisk vurdering av instrumentets ulike komponenter for å kunne skille mellom gjeld og egenkapital.

Basert på omtalen i avsnittene ovenfor, er det ikke overraskende at regnskapsbrukerne også for 2011 vil ha særlig fokus på foretakenes likviditetsrisiko og kapitalstyring. Det er derfor viktig at kravene i henholdsvis IFRS 7 og IAS 1 som omhandler disse forholdene, står høyt på agendaen i år. For foretak som har konstatert brudd på sine lånebetingelser, er det særlig viktig at det gis detaljerte opplysninger som gjør det mulig for regnskapsbrukeren å vurdere de fremtidige konsekvensene. Vi benytter også anledningen til å understreke at informasjon som gis i årsberetningen, ikke på noen måte erstatter kravene til informasjon i årsregnskapet.

Svekkede fremtidsutsikter

I tider med økonomisk uro kommer man ikke utenom nedskrivningsvurderinger. Det er imidlertid viktig å være klar over at vurderingene favner videre enn kun goodwill og immaterielle eiendeler, og at nedskrivningsspøkelset vil kunne dukke opp innenfor en rekke regnskapsposter. Det er derfor viktig at regnskapsprodusentene er på jakt etter nedskrivningsindikatorer innenfor skjønnsmessige poster som varelager, fordringer, utlån, aksjer, obligasjoner, varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet. I selve gjennomføringen er det viktig at ikke fokuset på fremtidige kontantstrømmer og avkastningskrav overskygger behovet for å foreta en kritisk gjennomgang av vurderingsenheten som legges til grunn. Gjøres ikke dette, vil risikoen øke for at eiendeler med nedskrivningsbehov feilaktig forsvarer sin verdi ved at de inkluderes i større grupper med lønnsomme eiendeler. Selv om mange norske bedrifter ikke påvirkes vesentlig av den økonomiske uroen, er det viktig at særlig selskaper med betydelige transaksjoner og mellomværende med utenlandske selskaper vurderer i hvilken grad kredittrisikoen er økt, samt om det er inntrådt hendelser som medfører at utlån og fordringer må nedskrives.

Vi ønsker også å rette søkelyset mot finansielle instrumenter som er klassifisert i kategorien tilgjengelig for salg. Siden kravene for resultatføring av nedskrivninger i IAS 39 (varig eller vesentlig) ikke er kvantitativt fastsatt i standarden, er det viktig at det gis en klar og konsistent beskrivelse av de prinsippene som underbygger vurderingene.

Det er ingen tvil om at periodisering og måling av foretakets inntekter er blant de mest sentrale vurderingene som foretas, da dette direkte reflekterer foretakets underliggende driftsaktiviteter. Når det kommer til varesalg, er det viktig at det foretas en kritisk vurdering av om utvidede garantier og returretter får noen betydning for inntektsføringstidspunktet, samt om langsiktige rentefrie kreditter gir opphav til noen måleutfordringer. I de tilfellene hvor leveransen gjøres over tid i form av tilvirkningskontrakter, er det viktig å foreta en kritisk vurdering av realiteten i inntekts-, kostnads- og fortjenesteestimatene, samt påse at kostnadsoverskridelser og forsinkelser ikke medfører at foretaket står overfor tapskontrakter. Ved langsiktige tilvirkningskontrakter vil det også være relevant å vurdere i hvor stor grad det foreligger kanselleringsopsjoner hos foretakets motparter som vil kunne gjøres gjeldende.

Foretak som over tid har bygget opp store fremførbare underskudd, må foreta en kritisk vurdering av om de i fremtiden vil generere tilstrekkelige skattemessige overskudd, slik at tilhørende utsatt skattefordel kan balanseføres.

Under IFRS stilles det betydelige krav til noteopplysninger rundt nedskrivninger. Gode og detaljerte noter er avgjørende for transparens og tillit rundt nedskrivningsvurderingene. Informasjonen som gis i tilknytning til disse notene, bør også kunne benyttes av regnskapsbrukerne til å måle lønnsomheten av tidligere oppkjøp og investeringer. Selv om historisk lønnsomhet ikke er noen garanti for fremtiden, er det ingen tvil om at dette er informasjon som er vesentlig for brukerne.

Vi har allerede vært inne på at selskapets inntektsstrømmer er svært sentrale. I de fleste foretak vil det være slik at disse strømmene kommer fra forskjellige produktgrupper, kunder, geografi mv. Vi vil understreke viktigheten av at foretakene foretar en kritisk gjennomgang av kravene i IFRS 8, slik at selskapets segmentinformasjon reflekterer den informasjonen som benyttes i den interne ledelsesrapporteringen. Gjøres dette, vil det være lettere for regnskapsbrukerne å foreta en kritisk vurdering av den underliggende inntjeningen.

Informasjon om fremtidig skattebelastning er også av stor interesse for regnskapsbrukerne. Det er derfor viktig at det gis utfyllende informasjon om usikre skatteposisjoner, samt opplysninger om grunnlaget for balanseføring av utsatt skattefordel.

Standarder, fortolkninger og endringer som er obligatoriske for årsregnskapet 2011

I tabellen under har vi gitt en oversikt over hvilke regler som er aktuelle ved utarbeidelsen av årsregnskapet for 2011. Publikasjoner som gir en mer inngående gjennomgang av endringene og andre hjelpemidler som kan være nyttige i forbindelse med årsoppgjøret, kan lastes ned fra: www.pwc.com/no/no/ifrs/publikasjoner/index.jhtml.