Årsaker til etisk svikt
Artikkelen behandler psykologiske årsaker til etisk svikt under utøvelsen av revisors kontrollfunksjon og drøfter faktorer som gjør at skjønnet kan påvirkes uten at man selv er klar over det.
Sammendrag
Revisor befinner seg ofte i en vanskelig situasjon fordi revisjonsklienten og de som trenger økonomisk informasjon om selskapet, ikke har sammenfallende interesser. Revisors relasjon til klienten kan gi grobunn for ubevisst påvirkning. At vurderingene kan påvirkes, følger av at revisjon ikke er matematikk, men for en stor del beror på skjønn. Artikkelen tar for seg faktorer som kan gjøre at skjønnet påvirkes uten at man selv er klar over det. Vi ser på hvordan relasjonen til klienten kan føre til at revisor ubevisst overser feil og mangler ved regnskapene (motivert blindhet), at gradvis forverring av regnskapsmangler kan føre til at revisor godkjenner regnskaper han eller hun ellers ikke ville godkjent (skråplaneffekten), og at manglende negative konsekvenser av uheldige vurderinger og beslutninger under revisjonen kan føre til at etisk kritikkverdig praksis får fortsette til tross for at det er fullstendig forutsigelig at det kan gå galt (utfallsskjevhet). Artikkelen viser også hvordan ens oppfatninger om egen profesjonalitet og objektivitet kan være urealistisk positive (positive illusjoner), noe som gjør det vanskeligere å oppdage og innse betydningen av de nevnte skjevheter. Etisk forsvarlig revisjonspraksis forutsetter kjennskap til den aktuelle typen skjevheter, og slik kunnskap bør derfor inngå i etikkopplæring og andre tiltak som tar sikte på å forhindre etisk svikt.
Problemstillingen
Det tør være vel kjent hvordan revisor overså massive feil i energigiganten Enrons regnskap, feil som ledet til kollaps, ikke bare for Enron selv, men også for revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Enronskandalen var ikke enestående, og like etter ble det avslørt omfattende finansielle bedrag i en rekke andre større og mindre selskaper, med World-Com, Global Crossing, Tyco International og Parmalat som noen av de mest spektakulære eksemplene. Også i Norge opplevde vi tilsvarende skandaler, der Finance Credit-saken i 2002 dannet et foreløpig høydepunkt.
Til tross for senere reformer utgjør mangelfull kontroll med regnskaper og annen finansiell informasjon fortsatt et betydelig samfunnsproblem. Stadig hører vi i mediene om regnskapsjuks som til tross for de skjerpede krav til god revisjonsskikk ikke blir avslørt i revisjonen.*I Aftenposten 10. august 2011 er det f.eks. opplyst hvordan et middels stort vaskefirma i en årrekke opererte med fiktive fakturaer, som på konkurstidspunktet hadde rukket å summere seg opp til 19,2 millioner kroner. Innehaveren er tiltalt, og regnskapsføreren er tiltalt for medvirkning. Det interessante for oss er revisors rolle. Bostyrer anså i sin sluttredegjørelse at revisor burde oppdaget mange av feilene. Blant annet trakk bostyrer frem salg av en bil til et nærstående selskap, som hadde en innkjøpspris på kr 10 000,- og ble solgt videre for kr 220 000,-. Bostyrer reiste på vegne av boet erstatningskrav mot revisor, og det ble inngått forlik der revisor betalte kr 1,7 millioner til boet. Som en viktig årsak bak finanskrisen i 2008 lå også en institusjonell praksis som minner mye om de forhold som ledet til Enrons fall. Kredittvurderingsbyråer, engasjert og betalt av selskapene hvis instrumenter de vurderte, ga topp rating (AAA) til finansielle instrumenter som i virkeligheten ygget på råtten gjeld, og siden medførte enorme tap for offentlige og private investorer over hele verden.
Revisor fyller en viktig rolle i samfunnets økonomiske liv. Revisor gjennomfører kontroller og gir vurderinger av sentral betydning for andre finansielle aktører, som långivere og andre investorer. Dersom det svikter i denne kontrollen, kan det ha store negative konsekvenser. Mange kan bli berørt, ikke bare de finansielle aktørene selv, men også de som blir påvirket av deres disposisjoner, som arbeidstakere og andre i samfunnet. Svikt i kontrollfunksjonen kan også slå tilbake på revisor selv, og føre til tap av omdømme, erstatningsansvar, straffansvar og i verste fall at en hel forretningsenhet går til grunne, slik det skjedde med Arthur Andersen i USA. Det er derfor av stor betydning å forstå hva som kan lede til svikt og hva som kan gjøres for å unngå eller motvirke slik svikt.
MANIPULERTE: Regnskapene kan være mer eller mindre bevisst manipulerte fra den revisjonspliktiges side.
Denne artikkelen behandler noen sentrale aspekter ved dette problemkomplekset. Basert på nyere psykologisk og adferdsøkonomisk forskning på empirisk etikk behandles faktorer som kan påvirke revisors skjønnsmessige vurderinger i uheldig retning uten at revisor selv fullt ut er klar over det. Slike ubevisste påvirkningsfaktorer begrenser evnen til å opptre moralsk, og kan lede til etisk svikt selv om man er kjent med etiske krav og ønsker å opptre korrekt. Selv om en del etisk svikt skyldes bevisste overtramp, manglende etikkfokus eller uheldig regulering, er det grunn til å tro at en vesentlig årsak til etisk svikt er innflytelse fra slike ubevisste faktorer. Det er derfor spesielt viktig å kjenne til disse faktorene, som ikke fanges opp av tradisjonelle tilnærminger til etikk.
Målsetting og forutsetninger
Målet med artikkelen er å belyse sider ved hvordan norske revisorer arbeider. Den empiriske forskningen jeg henter teorier og funn fra, er først og fremst utført på amerikanske revisorer eller med deres arbeidsbetingelser som mønster. Forutsetningen for å kunne anvende resultatene fra denne forskningen på norske forhold er at det finnes relevante likheter mellom revisjonsordningene i de to land som gjør det mulig å sammenligne dem.
Det er grunn til å knytte et par bemerkninger til denne forutsetningen her i innledningen. Det vi skal se på er psykologiske skjevheter som kan påvirke skjønnsmessige vurderinger. De psykologiske skjevhetene er relativt allmennmenneskelige trekk knyttet til hvordan vi oppfatter, tenker og motiveres i en praktisk handlingssammenheng. Selv om kulturelle forskjeller i en viss grad kan påvirke også slike psykologiske forhold, er det god grunn til å anta at effektene i det vesentlige er de samme enten revisor er norsk eller amerikansk. Rammebetingelser kan spille en rolle for hvordan de aktuelle psykologiske skjevhetene utfolder seg. Men det er neppe av vesentlig betydning hvordan regnskaps- og revisjonsreglene er utformet, ei heller de generelle trekk knyttet til hvordan revisjonsbransjen er organisert i de to land.
Det som trolig er av betydning når det gjelder rammebetingelser, knytter seg til relasjonen mellom revisor og den revisjonspliktige (klienten). I den forbindelse er det både likheter og forskjeller mellom USA og Norge. I begge land er revisjon en privat virksomhet der klienten engasjerer, betaler og beslutter eventuelle nye oppdrag for revisor. Men det finnes også forskjeller. I USA er det stort sett bare de børsnoterte selskapene som har revisor, mens revisjonsplikten i Norge frem til i dag har omfattet alle aksjeselskaper. Konkurransen om kundene kan derfor være skarpere i USA, slik at amerikanske revisjonsselskaper i større grad må markedsføre seg overfor sine klienter. Det kan påvirke karakteren av relasjonen mellom revisor og klient. Revisjon i USA er dessuten mer knyttet til store selskaper, mens norske revisorer også jobber mye med små og mellomstore selskaper.
Slike forskjeller kan påvirke hvordan de psykologiske skjevhetene arter seg. Men likhetene er likevel så store at det er grunn til å anta at også norske revisorer kan bli påvirket på tilsvarende måte som forskningen viser når det gjelder amerikanske revisorer, om enn ikke nødvendigvis i samme grad.
Det er derfor grunn til å bruke den amerikanske empiriske forskningen til å belyse problemer som også norske revisorer vil være konfrontert med i sitt arbeid, selv om det selvsagt ville ha verdi å gjøre nærmere undersøkelser av tilsvarende fenomener i en norsk sammenheng.
.gif)