Ordningen med fellesregistrering

Siden merverdiavgiftsloven trådte i kraft 1. januar 1970, har det vært åpnet for at flere selskaper med felles eierinteresser kan søke om at selskapene i avgiftsmessig sammenheng skal anses som ett fellesregistrert subjekt. Hensikten med å etablere fellesregistrering er ofte å unngå at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal utløse merverdiavgift.

I forarbeidene til merverdiavgiftsloven av 1969 fremgår det direkte at hensikten med å åpne for fellesregistrering, er ønsket om at merverdiavgift ikke skal være avgjørende for hvordan man velger å organisere en virksomhet. Muligheten for fellesregistrering innebærer at avgiftsbelastningen vil være den samme uavhengig av om en virksomhet organiseres i ulike avdelinger innen et selskap, eller som flere fellesregistrerte selskap i et konsern. Man oppnår da at merverdiavgiftsregelverket er nøytralt mht. hvordan man organiserer virksomheten.

I den nye merverdiavgiftsloven som trådte i kraft 1. januar 2010, er bestemmelsen om fellesregistrering tatt inn i lovens § 2–2 (3). I bestemmelsen, som har tilnærmet samme ordlyd som i loven av 1969, fremgår følgende:

«To eller flere selskaper kan registreres som ett avgiftssubjekt dersom minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de samarbeidende selskapene. Alle deltakende selskaper i en fellesregistrering er solidarisk ansvarlige for betaling av merverdiavgift».

Det er et vilkår for å oppnå fellesregistrering at det fremmes en formell søknad om slik registrering. Det er altså ikke tilstrekkelig at vilkårene er oppfylt, og at selskapene har innrettet seg som om det forelå en fellesregistrering. Gjennom rettspraksis er det videre slått fast at det ikke kan oppnås fellesregistrering med tilbakevirkende kraft.

Ordningen med fellesregistrering retter seg mot selskap. Gjennom praksis er det imidlertid åpnet for at også andre sammenslutninger som ikke kvalifiserer som selskap i selskapsrettslig forstand, kan inngå i en fellesregistrering. Dette gjelder blant annet boligbyggelag, helseforetak, sparebanker, studentsamskipnader og universitet.

Det er et absolutt vilkår for å oppnå fellesregistrering at minst 85 % av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de selskapene som inngår i den fellesregistrerte enheten. Det er ikke krav om at alle selskaper selv eier minst 85 % av kapitalen i et/flere andre selskaper. Eierkravet kan være oppfylt av flere selskaper til sammen, samt gjennom flere ledd, for eksempel fra mor til datter, datter-datter osv. Eierkravet er i praksis det mest sentrale vilkåret ved vurderingen av hvorvidt ulike selskap kan inngå i et avgiftskonsern og vilkåret praktiseres strengt.

Det er en forutsetning for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret at det kan dokumenteres at det foreligger avgiftspliktig omsetning som overstiger registreringsgrensen på kr 50 000. For en fellesregistrering er det en forutsetning at den fellesregistrerte enheten vil ha avgiftspliktig omsetning ut av den fellesregistrerte enheten (eksternomsetning) som overstiger registreringsgrensen. Det er tilstrekkelig at minst ett av selskapene som skal inngå i fellesregistreringen, har slik omsetning, og enkelte av de selskapene som inngår i en fellesregistrering, kan være i den situasjon at de ikke har eksternomsetning overhodet. Dette er særlig praktisk i konsernforhold, der man velger å legge støttefunksjoner mv. i egne selskaper hvor de eneste kundene er andre konsernselskaper.