Penman om investering og formuesforvaltning
Columbia-professoren Stephen Penman skriver i sin siste bok Accounting for value at bruken av finansregnskapet er undervurdert, og at den aktuelle tendensen i retning av «fair value accounting» gir grunn til bekymring.
Penman er blant de fremste innenfor aktiv forvaltning som har forankring i analyse av finansregnskapsopplysninger. Han henvender seg til lesere opptatt av aktiv forvaltning og viser hvordan finansregnskapsopplysningene kan benyttes for å sikre posisjonen som aktiv forvalter. Tilnærmingen er omtalt som fundamental, og Columbia-professoren Benjamin Graham (1894–1976) regnes som den fundamentale analysens far. Penman bygger videre på Graham. En av Grahams bøker er nylig oversatt til norsk og gitt ut av Hegnar Media.
Hva er verdien?
Hva er et foretak verdt? Dette er det sentrale spørsmålet i fundamental analyse. Penman argumenterer for at kontantstrømmene er mindre velegnet når verdsetting er oppgaven. Spørsmålet blir dermed hva finansregnskapet har å by på. Han viser hvordan det er mulig å benytte Gabriel Preinreichs (1893–1951) finansregnskapsbaserte verdsettingsformel. I verdsettingsuttrykket hentes opplysninger fra både resultat- og balanseoppstillingen (som resultat og netto kapital). Utgangspunktet er størrelser fra det siste finansregnskapet, og en går videre med anslag på de fokuserte regnskapsstørrelsene fremover i tid. Dette sikrer forankring i det realiserte, og muliggjør et skille mellom «fakta» og «antakelser». Et foretak kan komme ut som riktig priset, underpriset eller overpriset. Dette er opplysninger som er nyttige i aktiv forvaltning. Tilnærmingen gir en måte å gå frem på både når det gjelder verdsetting av noterte og unoterte foretak, eller virksomhetsdeler.
.gif)
.gif)
.gif)