Avgiftsplikten for museer og gallerier
Innføringen i 2010 av avgiftsplikt på inngangsbilletter til museer og gallerier var begrunnet med et enklere regelverk og færre avgrensningsspørsmål. De nye reglene åpner imidlertid fortsatt for en rekke tolkningsspørsmål som må finne sin løsning i praksis.
Inngangsbilletter til museer og gallerier ble ved en lovendring 25. juni 2010 i lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) av 19. juni 2009, gjort avgiftspliktig med redusert sats, 8 prosent. Lovendringen består av en ny § 5-9 som sier:
«Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til utstillinger i museer og gallerier.»* Forslaget om en redusert sats ble tatt inn i Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 § 4, ny bokstav f).
Innføringen av avgiftsplikt på inngang til museer og gallerier innebærer at en rekke museumsinstitusjoner og gallerier, som tidligere var definert utenfor merverdiavgiftslovens område ved unntaket for kultur i § 3-7, nå oppnår full fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det ble oppfattet som et problem for mange av aktørene i bransjen at de fikk delt virksomhet som følge av at de hadde avgiftspliktig omsetning, typisk butikk-/suvenirsalg samt kafé- og/eller restaurantdrift, ved siden av den øvrige museumsvirksomheten som var utenfor loven. Fradragsretten for inngående avgift måtte således fordeles mellom den avgiftspliktige og den unntatte delen av virksomheten, som av mange ble opplevd som en komplisert og ressurskrevende jobb. Avgiftsplikten på inngangsbilletter ble i så måte oppfattet som en hensiktsmessig løsning på disse problemene, og den reduserte avgiftssatsen på 8 prosent kombinert med full fradragsrett gjorde at det, samlet sett, ble lagt til grunn at bransjen heller ikke økonomisk sett ble skadelidende som følge av endringen.
Innføringen av merverdiavgift på inngangsbilletter til museer og gallerier har likevel ikke løst alle avgrensningsspørsmål for aktørene i denne bransjen. Dette til tross for at departementet i forarbeidene til mval. § 5-9 uttrykkelig legger til grunn at det i praksis ikke vil være vanskelig å avgrense museumsbegrepet.* Jf. Prop. 119 LS (2009-2010) s. 39 første spalte. Det er flere forhold som forårsaker dette.
Betydningen av offentlig støtte
For museumsvirksomhet kommer det særskilte forhold inn, som for det store flertallet av kulturinstitusjoner, at de i større eller mindre grad driftes av offentlige og private tilskudd, noen ganger i form av generelle driftstilskudd, andre ganger øremerket. Dette reiser egne spørsmål knyttet til merverdiavgiften; for det første om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, om støtten skal regnes som avgiftspliktig omsetning slik at det må beregnes merverdiavgift av denne, og dessuten, om støtten skal inngå i fastsettelsen av en eventuell fordelingsnøkkel for fradragsretten, for de museer som (fortsatt) har delt virksomhet og sist, om slik fordeling kan unnlates når virksomhetens aktiviteter utenfor merverdiavgiftslovens område er ubetydelig.
Krav til næringsvirksomhet
I ovennevnte forarbeider til mval. § 5-9 stilles som utgangspunkt krav til at museet eller galleriet driver næringsvirksomhet.* Jf. proposisjonens s. 37 første spalte punkt 6.2.3.1. I henhold til Merverdiavgiftshåndboken (2010) s. 62 punkt 2-1.4 innebærer kravet til næringsvirksomhet at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og drives for eierens egen regning og risiko. Forarbeidene til mval. § 5-9 sier ikke hvordan kravet til økonomisk overskudd konkret skal vurderes, men viser til at ulike aktiviteter som har en «nær og naturlig sammenheng», i henhold til teori og praksis, skal vurderes samlet i relasjon til kravet til næring.* Jf. proposisjonens s. 37 annet spalte.
I forhold til offentlige og private tilskudd antar derimot departementet at de tilskudd museene mottar som hovedregel ikke kan anses som vederlag for avgiftspliktige varer eller tjenester når disse er til støtte for generell drift og utvikling.* Jf. proposisjonens s. 66 annen spalte. Når det gjelder offentlige museer, pekes det på at det for disse ikke er noe krav til næringsvirksomhet. Departementet viser deretter til at merverdiavgiftsloven i størst mulig grad skal være konkurransenøytral, det vil si at aktører i det samme markedet bør ha samme vilkår. Dette må forstås slik at, så lenge en museumsvirksomhet tar seg betalt for inngangsbilletter mv., så vil det forhold at museet også mottar betydelig med tilskudd av offentlig og/eller privat karakter, ikke gjøre at virksomheten diskvalifiseres som næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven.
.gif)