Beskrive like forhold likt

Tanken om et felles globalt regnskapsspråk er fornuftig. Verden, og særlig kapitalmarkedene, går mer og mer i en retning der landegrenser blir mindre viktige og kapitalen strømmer dit hvor avkastningsmulighetene er størst i forhold til risiko. I dette bildet vil brukerne av finansiell informasjon åpenbart være tjent med at like forhold rapporteres og beskrives likt, slik at reelle sammenligninger vil være mulig.

Flere fasetter

Debatten om felles regnskapsspråk har flere fasetter i seg enn bare dette ene, men viktige poenget. Det er store kulturelle forskjeller mellom Europa, USA og Asia og myndigheter verden rundt har ulike behov og ulike utfordringer. Disse forskjellene betyr også noe i forhold til valg av regnskapsspråk og løsninger. Etter finanskrisen har det også kommet spørsmål om ikke regnskapsstandardsetterne burde ha som målsetting å bidra til finansiell stabilitet, men jeg har vanskelig for å se at standardsetterne har de nødvendige virkemidlene for å løse akkurat den utfordringen. Det er derfor ingen enkel oppgave å forene verden i et felles regnskapsspråk.

Omfattende nasjonale unntak

Fortsatt er det store land som ikke har anerkjent IFRS uten omfattende nasjonale unntak. I den nevnte artikkelen illustreres problemstillingen godt av forholdene i India, hvor den godkjente indiske IFRS-versjonen har hele 64 avvik fra IFRS.

I 2011 skal flere svært sentrale standarder etter planen ferdigstilles som en del av det store konvergeringsprosjektet mellom IASB og FASB (den amerikanske regnskapsstandardsetteren). IASB og FASB besluttet nylig at den opprinnelige planen med å ferdigstille flere prioriterte prosjekter, herunder blant annet leasing og inntektsføring, utsettes fra 1. juni til 31. desember 2011. Denne utsettelsen viser også hvilke utfordringer som ligger i ambisjonen om et felles og globalt regnskapsspråk.

Best mulig grunnlag

Den underliggende driveren for utvikling av regnskap må være at brukerne av regnskapet får et best mulig grunnlag for å vurdere selskapets potensial, finansielle stilling og finansielle yteevne. Med andre ord at regnskapet gir mest mulig nytteverdi for brukeren. Som en del av dette skal regnskapet også på best mulig vis reflektere selskapets risiko relatert til investeringer, finansiering, likviditet etc.

Stadig mer komplekse transaksjoner gjør at også regnskapsreglene blir mer omfattende og komplekse. Vi ser derfor at regnskapsreglene stadig «utvides» både med nye krav til oppstillinger, nye og utvidede krav til måling og nye og utvidede krav til tileggsopplysninger. Fortsatt tror man altså at problemer (les finanskriser) kan unngås med nye reguleringer, nye krav osv. Regnskap er imidlertid først og fremst en dokumentasjon og beskrivelse av noe som har skjedd og noe som gir en status av situasjonen på balansedagen sammen med resultatene for den siste perioden.

Viktigst med like regler

Regnskapets evne til å predikere fremtiden vil fortsatt være veldig begrenset - uansett om IFRS fullt ut blir et globalt regnskapsspråk eller ikke! Det viktigste i forhold til utviklingen av regnskapsregler vil være å skape regler som er like på tvers av landegrenser, regler som bidrar til større åpenhet og regler som på best mulig måte beskriver de reelle risikofaktorene selskapene står overfor.

2011 blir et spennende år for IASB og IFRS, og vi venter i spenning på hva som vil skje!