Gaver til allmennyttige formål
Artikkelen tar for seg Skattedirektoratets praksis vedrørende problemstillingene som oppstår ved gaver fra aksjeselskaper. I tillegg nevnes rettstilstanden for gaver fra privatpersoner og personlig næringsdrivende.
Skattedirektoratet har de siste to årene behandlet flere saker med parallelle problemstillinger utløst av ønsket om å gi gaver fra et aksjeselskap til veldedige formål. Herunder har direktoratet avgitt fire bindende forhåndsuttalelser som er anonymisert og publisert. Dette er BFU 23/08, 5/09, 6/09 og 34/09.
Generelt om skattereglene vedrørende gaver
Hva som regnes som gave, er nærmere beskrevet i Lignings-ABC 2009/10 s. 577:
«En gave er en frivillig overdragelse uten motytelse. En frivillig ytelse behandles ikke etter reglene om gave dersom ytelsen kan ses i sammenheng med en motytelse fra «gavemottager» til «giver», f.eks. byttearbeid. Som gave regnes også arveforskudd samt overdragelser der vederlaget bare er symbolsk og lavere enn inngangsverdien.»
Å gi en gave anses ikke som realisasjon* Jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav a., men i en uttalelse fra Finansdepartementet* Uttalelse av 9. mars 2006, inntatt i Utv. 2006 s. 747. slo departementet likevel fast at FIFU-prinsippet, om hvilke aksjer som må anses «realisert» først, også omfatter gaver. I dom av 29. oktober 2010 konkluderte imidlertid Stavanger Tingrett med det motsatte, at FIFU-prinsippet ikke kommer til anvendelse i gavesituasjoner. Dommen er ikke anket, slik at dette nå er gjeldende rett.
Uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2 kan likevel bli aktuelt for den som yter en gave, dersom gavens verdi er høyere enn gavens inngangsverdi. For enkeltpersonforetak og sameie er det et vilkår for skatteplikt at kostprisen har kommet helt eller delvis til fradrag. Det samme er i praksis lagt til grunn for gaver til privatpersoner, som driver økonomisk aktivitet som ikke er virksomhet.* Jf. Lignings-ABC 2009/10 s. 1318-1319.
Kostnader til gaver er som hovedregel ikke fradragsberettiget for giveren fordi kostnadene ikke er «pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt».* Jf. skatteloven § 6-1 første ledd.
Det foreligger imidlertid noen lovbestemte unntak fra dette. I skatteloven § 6-50 er det åpnet for skattefradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner og Den norske kirke. Fradrag gis etter denne bestemmelsen dersom gaven minimum utgjør kr 500, og maksimalt fradrag er kr 12 000 årlig.
Fradragsretten etter skatteloven § 6-50 er begrenset til gaver som gis til organisasjoner hjemmehørende i Norge. Donasjoner til lignende organisasjoner hjemmehørende i andre EU-land vil ikke gi skattyter fradragsrett. Det har resultert i en uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, datert 16. desember 2009, om at den norske ordningen er i strid med EØS-avtalens artikkel 40, fri flyt av kapital. Som en konsekvens av dette foreslår Finansdepartementet* I Prop. 1 LS (2010-2011) s. 153 flg. at ordningen utvides til å omfatte gaver til tilsvarende frivillige organisasjoner med sete i EØS-området.
I tillegg gis det fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring på visse betingelser.* Jf. skatteloven § 6-42.
Mottakeren av gaven får en ny inngangsverdi på formuesgjenstanden i overensstemmelse med skatteloven § 9-7. Når det gjelder aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som gis bort til privatpersoner, gjelder derimot kontinuitetsregelen i skatteloven § 10-33.
