Logg på for å laste ned PDF
Skatt
Aktuell praksis:

Anvendelsesområdet for reglene om NOKUS-beskatning

På bakgrunn av henvendelser fra skattytere gir Sentralskattekontor for storbedrifter (SFS) løpende veiledende- og bindende forhåndsuttalelser. NOKUS-reglenes utstrekning, slik de følger av sktl. §§ 10-60 flg. søkes ofte avklart gjennom slike forhåndsuttalelser. Nedenfor følger en kort omtale av noen utvalgte uttalelser kontoret har avgitt i 2010.

De aktuelle uttalelsene gjelder ulike spørsmål. I sak 2010-602SFS var spørsmålet om adgangen til NOKUS-beskatning av indirekte eid ansvarlig selskap. Den andre saken - 2010-606SFS - omhandler aktivitetskravet i sktl. §10-64 ved etablering av en joint venture-struktur i et lavskatteland. I den siste saken - 2010-611SFS(BFU) - var det spørsmål om det forelå norsk kontroll, jf. sktl. § 10-62.

Sak 2010 - 602SFS - NOKUS-beskatning av indirekte eid ansvarlig selskap

Hovedspørsmålet i saken var om et norsk morselskap (A) kunne NOKUS-beskattes for passive renteinntekter på fordringer morselskapet hadde overfor to indirekte eide/kontrollerte belgiske selskaper (omtalt som B-ANSene), jf. sktl. § 10-64 første ledd bokstav a.

Inntektene i B-ANSene ville være passive og det ble forutsatt at Belgia var å anse som et lavskatteland i forhold til denne selskapstypen* Dette skyldes at Belgia har valgt å likestille den skattemessige behandlingen av egenkapitalfinansiering og fremmedkapitalfinansiering, noe som innebærer at selskapet bl.a. får fradrag for en kalkulert rente på egenkapitalinnskudd (Belgian notional interest deduction).. De belgiske selskapene (B-ANSene) var eid av et utenlandsk datterselskap hjemmehørende i Sverige. Den belgiske selskapsformen for B-ANSene var «Vennootschap onder firma (VOF) - Société en nom collectif (SNC)», av innsender betegnet som «general partnership». B-ANSene var egne rettssubjekter, hvor deltakerne hadde ubegrenset deltakeransvar på samme måte som et norsk ansvarlig selskap. Endringer i selskapsavtalen krevde konsensus, men dette kravet kunne, på samme måte som for norske ansvarlige selskaper, lempes. B-ANSet måtte ha minst to deltakere, tilsvarende som for et norsk ansvarlig selskap. Deltakerne ville være legitimert utad og hadde rett til å forvalte selskapets kapital, med mindre noe annet var bestemt. Også dette var i tråd med hva som gjelder for norske ansvarlige selskaper. I motsetning til hva som er tilfelle for norske ansvarlige selskaper, var B-ANSene imidlertid egne skattesubjekter i Belgia.

Ved vurderingen av om det norske morselskapet (A) kunne NOKUS-beskattes for inntekt i de belgiske B-ANSene, tok kontoret utgangspunkt i sktl. § 2-4 som blant annet bestemmer at eier av norskkontrollert aksjeselskap og likestilt selskap og sammenslutning i lavskatteland er skattepliktig for andel av selskapets resultat etter bestemmelsene i §§ 10-60 til 10-68. Kontoret viste til at det følger av sktl. § 10-60 at NOKUS-reglene gjelder for deltaker i norskkontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning.

Kontoret uttalte at aksjeselskaper og likestilte selskaper er selvstendige skattesubjekter etter sktl. § 2-2 første ledd. Et sentralt spørsmål var således hvilket lands selskapsrett som skulle legges til grunn for klassifiseringen. Kontoret la til grunn at avgjørende for klassifiseringen måtte være definisjonen slik den følger av norsk rett, og at det var antatt at bestemmelsen bare omfattet selskaper hvor deltakeren hadde et begrenset ansvar. En slik forståelse er også lagt til grunn i praksis, se Almvik og Kristiansen Bedriftsbeskatning i praksis, Fagbokforlaget 2006(BIP 2006) s. 354, sak 2005-012SKN (referert i Utv. 2009 s. 488) og Finansdepartementets uttalelse av 4. september 2001 (Utv. 2001 s. 1641).

Det ble påpekt fra kontorets side at de norske NOKUS-reglene verken omfatter direkte eller indirekte norsk deltakelse i utenlandske deltakerlignede selskap. Eies de utenlandske deltakerlignede selskapene direkte, vil imidlertid de norske deltakerne være skattepliktige til Norge etter reglene i sktl. § 2-2 tredje ledd og sktl. §§10-40 flg.

I foreliggende tilfelle besto den norske deltakelsen i indirekte eierskap gjennom svenske aksjeselskaper. Avgjørende for NOKUS-beskatning ble følgelig etter kontorets oppfatning om de belgiske selskapene kunne anses som aksjeselskap eller likestilte selskap. Etter det opplyste hadde deltakerne i de belgiske selskapene et ubegrenset ansvar for selskapenes forpliktelser. Kontoret antok derfor at selskapene neppe kunne anses som aksjeselskap eller likestilte selskap, og at NOKUS-beskatning dermed i utgangspunktet ikke kunne finne sted. Basert på den konkrete faktumbeskrivelsen, fant kontoret å bemerke at NOKUS-beskatning basert på anvendelse av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ikke kunne utelukkes i konkrete enkelttilfeller.