Tingsinnskudd: verdimålingstidspunkt og verdiendringer
Temaet for denne artikkelen er målingstidspunktet for tingsinnskudd og betydningen av etterfølgende verdiendringer ved stiftelse, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon. Målsettingen er så vidt mulig å avklare den usikkerheten som råder om disse spørsmålene i praksis.
Det er skrevet en del om målingstidspunktet for tingsinnskudd og selskapets vederlag. Synspunktene i teorien er delte, og på enkelte punkter er praksis i strid med aksjeloven. Der det inntrer verdiendringer etter målingstidspunktet, er mitt inntrykk at det råder betydelig usikkerhet om de bekreftelsene styret og revisor skal avgi, og om selskapet kan godkjenne og gjennomføre transaksjonen. Denne usikkerheten har forhindret eller vesentlig forvansket gjennomføringen av flere transaksjoner der verdien av tingsinnskuddet har berodd på børs- eller valutakurser. Dessuten har verdiendringer etter målingstidspunktet skapt usikkerhet om fisjoner kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet i overensstemmelse med den uklare regelen i skatteloven § 11-8 om fordelingen av aksjekapitalen ved fisjon.
I punkt 1 oppsummerer jeg konklusjonene i artikkelen. Av disse konklusjonene fremgår mer presist hvilke spørsmål som drøftes i artikkelen. Kort oppsummert redegjør jeg for målingstidspunktet for tingsinnskudd og selskapets vederlag i punkt 3 og betydningen av etterfølgende verdiendringer i del II punkt 1 samt visse spørsmål vedrørende beregningen av tilleggsvederlag ved fusjon og fisjon i del II punkt 2 og fordelingen av aksjekapitalen etter skatteloven § 11-8 i del II punkt 3. Normene for hvordan tingsinnskuddet og vederlaget skal verdsettes, behandler jeg ikke.
1 Konklusjoner
Konklusjonene i artikkelen er som følger:
Ved fusjon og fisjon skal tingsinnskuddet, vederlagsaksjene og tilleggsvederlaget måles på samme tidspunkt (punkt 3.3.2), nærmere bestemt åpningsbalansedagen (punkt 3.3.3) Reglene om redegjørelse for tingsinnskuddet ved stiftelse og kapitalforhøyelse (§ 2-6 og § 10-2) krever ikke at vederlagsaksjene verdsettes. Det er tilstrekkelig at redegjørelsen bekrefter at tingsinnskuddet har en verdi som minst svarer til pålydende med tillegg av overkurs på de aksjene som utstedes som vederlag for tingsinnskuddet. Hvis selskapets vederlag for tingsinnskuddet består av annet enn aksjer og norske kroner, skal dette vederlaget verdsettes på samme tidspunkt som tingsinnskuddet (punkt 3.1.1 og 3.2.1)
Samme verdimålingstidspunkt skal legges til grunn for åpningsbalansen, redegjørelsen og revisors bekreftelse av redegjørelsen i aksjeselskaper(punkt 3.1.2, 3.2.2 og 3.3.3)
Det er ingenting i veien for at tingsinnskuddet og selskapets vederlag vurderes til verdien på et tidligere tidspunkt enn dagen for signering av åpningsbalansen, redegjørelsen eller revisors bekreftelse av redegjørelsen i aksjeselskaper (punkt 3.1.3, 3.2.3 og 3.3.4). Det er således ikke rettslig grunnlag for å hevde at revisors bekreftelse av styrets redegjørelse etter aksjeloven eller den sakkyndige redegjørelsen etter allmennaksjeloven ikke kan ha et målingstidspunkt forut for den dagen redegjørelsen eller revisorbekreftelsen undertegnes. Siden målingstidspunktet for åpningsbalansen og redegjørelsen skal være det samme (se konklusjon nr. 2), vil det tvert imot stride mot loven om redegjørelsen eller revisorbekreftelsen viser til et annet målingstidspunkt enn åpningsbalansedagen.
Verdimålingstidspunktet ved stiftelse og kapitalforhøyelse kan tidligst være fire uker før henholdsvis stiftelsen etter § 2-9 eller beslutningen om å forhøye aksjekapitalen (punkt 3.1.4 og 3.2.4).
Verdimålingstidspunktet, det vil si åpningsbalansedagen, ved fusjon og fisjon kan tidligst være åtte uker før generalforsamlingens beslutning om å godkjenne planen (punkt 3.3.5).
Det senest tillatte verdimålingstidspunkt ved stiftelse, fusjon og fisjon er den dagen åpningsbalansen signeres, og ved kapitalforhøyelse er det den dagen redegjørelsen signeres (punkt 3.1.5, 3.2.5 og 3.3.6).
Innenfor fristene i punkt 4 til 6 ovenfor står stifterne eller styret som hovedregel fritt til å velge målingstidspunkt (punkt 3.1.6, 3.2.6 og 3.3.7). Det er ikke grunnlag for å hevde at vederlagsaksjene og tilleggsvederlaget ved fusjon eller fisjon skal verdsettes ved styrenes signering av planen. Unntak fra den nevnte hovedregelen kan tenkes i tilfeller der verdien av tingsinnskuddet har variert betydelig innenfor fristene på fire og åtte uker, og der stifterne eller styret bevisst velger et målingstidspunkt som ligger tilbake i tid, og der verdien er vesentlig lavere enn ellers i perioden.
-
Endringer i verdien av tingsinnskuddet og/eller selskapets vederlag etter målingstidspunktet er ikke til hinder for:
at stifterne eller styret benytter den verdivurderingen og de tallene som er lagt til grunn i åpningsbalansen og/eller redegjørelsen ved utarbeidelsen av forslag til stiftelsesdokument, kapitalforhøyelsesbeslutning eller fusjons- eller fisjonsplan (del II punkt 1.3), eller
at generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til slik beslutning (del II punkt 1.4.), eller
at selskapet melder gjennomføring av en slik beslutning (del II punkt 1.5).
Dette gjelder selv om stifterne, styret eller generalforsamlingen under punkt a til c er kjent med at tingsinnskuddet har falt i verdi slik at det ikke lenger er dekning for den nye aksjekapitalen. Stifterne eller tegnerne har derfor ikke plikt til å fylle opp underdekningen eller til å endre stiftelsesdokumentet eller kapitalforhøyelsesbeslutningen selv om de på tidspunktet for stiftelsen eller kapitalforhøyelsen vet at tingsinnskuddet har falt vesentlig i verdi, slik at det klart ikke er dekning for den nye aksjekapitalen. Det motsatte standpunktet som er lagt til grunn i SA 3802 punkt 68 og 104, er ikke riktig* SA 3802 er en såkalt attestasjonsstandard om revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen. SA 3802 ble vedtatt av styret i Den norske Revisorforening 6. mai 2008..
9.Verdien av tilleggsvederlaget skal ligge innenfor 20 % av verdien av det samlede fusjons- eller fisjonsvederlaget pr. åpningsbalansedagen. Det er ikke nødvendig at dette kravet er oppfylt ved signeringen av fusjons- eller fisjonsplanen (del II punkt 2.1). Gjennomføring av en fusjon og fisjon kan meldes til Foretaksregisteret, selv om tilleggsvederlaget ved meldingen utgjør mer enn 20 % av det samlede vederlaget (del II punkt 2.2)
10.Skatteloven (sktl.) § 11-8 (1) innebærer at aksjekapitalen ved en fisjon skal fordeles etter «nettoverdiene» pr. åpningsbalansedagen, og ikke ved undertegningen av fisjonsplanen (del II punkt 3.1). Paragraf 11-8 (1) krever ikke at fordelingen av aksjekapitalen korrigeres som følge av endringer i nettoverdiene etter balansedagen (del II punkt 3.2.2 og 3.2.3). Det kan spørres om det gjelder et unntak fra denne regelen hvis fisjonen ikke medfører en omfordeling av verdier mellom uavhengige aksjeeiere og aksjeeierne ikke har inngått en avtale om å gjennomføre fisjonen basert på verdiene pr. balansedagen. De beste grunner taler for at det ikke gjelder et slikt unntak (del II punkt 3.2.4). Endringer i nettoverdiene etter at generalforsamlingen har godkjent fisjonsplanen, kan under ingen omstendighet utløse et krav etter sktl. § 11-8 om å endre fordelingen av aksjekapitalen ved fisjonen (del II punkt 3.2.5).
