«Pensjonskorridoren» fjernes
IASB sendte nylig et forslag på høring som blant annet innebærer at den såkalte «pensjonskorridoren» fjernes. Forslaget innebærer en betydelig omlegging av gjeldende regnskapspraksis i Norge ettersom det store flertall av norske selskaper siden midten av nittitallet har benyttet muligheten til å unnlate eller utsette resultatføringen av estimatendringer.
Høringsutkastet inneholder også andre viktige endringsforslag. I det følgende redegjøres det for disse.
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og fortolkninger, men også høringsutkast, diskusjonsnotater og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet, Kredittilsynet og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
Pensjonskorridoren
Etter gjeldende standard kan en velge mellom å resultatføre estimatendringer i ytelsesbaserte pensjonsordninger fortløpende, å føre estimatendringene som andre inntekter og kostnader i totalresultatet eller unnlate regnskapsføring av estimatendringer så fremt disse ikke overstiger 10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler (korridoren) med amortisering av det overskytende over gjennomsnittlig gjenværende tjenestetid, eventuelt over en kortere periode.
Korridoren ble innført i gjeldende form i 1985 under US GAAP (SFAS 87) og var i all hovedsak begrunnet med at estimering av pensjonsforpliktelser involverer mange usikre forutsetninger og at usikkerheten forsterkes ved at det ofte er tale om lange forpliktelser. Det ble derfor ansett hensiktsmessig og forsvarlig å gjøre et unntak fra kravet om å resultatføre estimatendringer fortløpende samtidig som korridoren ble ansett å bidra til mer brukervennlige regnskap ved at mer eller mindre tilfeldige og ofte tynt begrunnede avvik ikke skapte resultatvolatilitet. Korridoren ble snart tatt i bruk av de øvrige ledende standardsetterne, herunder IASC (nå IASB). I 1994, ved fastsettelse av NRS (F) Pensjonskostnader (senere NRS 6), ble korridoren innført også i god regnskapsskikk.
Ettersom hovedregelen i IFRS er fortløpende resultatføring av estimatendringer, er pensjonskorridoren i IAS 19 i utgangspunktet vanskelig å forsvare. Med det stadig økende innslaget av usikre estimater, herunder også særlig virkelig verdi-estimater, har korridoren i stadig større grad av mange blitt betraktet nærmest som en anakronisme, og forslaget i diskusjonsnotatet i 2008 om å fjerne den var derfor ventet. Et visst misbruk av korridoren i praksis har også motivert forslaget. Det var også ventet at forslaget er opprettholdt i høringsutkastet, særlig ettersom høringsinstansene i all hovedsak støttet forslaget i diskusjonsnotatet.
NRS har de siste årene i stadig større grad samkjørt NRS 6 med IAS 19, og i utgangspunktet kan en forvente at NRS vil fjerne pensjonskorridoren i NRS 6 så snart forslaget om å fjerne den under IFRS blir vedtatt. Gitt at NRS i sin strategi vektlegger forenkling på bekostning av IFRS-harmonisering, er det likevel ikke åpenbart. Det er imidlertid godt mulig at forenklingshensynet kan ivaretas på annen måte enn ved fortsatt adgang til bruk av korridor. Mindre stringente krav til løpende justering av forutsetningene kan være en annen og kanskje mer formålstjenlig tilnærming.
.gif)