Indre selskap og tilordning av inntekt
I artikkelen redegjør vi først for hjemlene for omklassifisering og peker deretter på enkelte sentrale problemstillinger som generelt gjør seg gjeldende i forbindelse med tilordning, herunder betydningen av økonomiske ansvarsforhold, fordelingsnøkkelen, strukturen i det indre selskapet og vilkår knyttet til deltakeren.
Definisjon av indre selskap
Indre selskap er et selskap som ikke opptrer som eget selskap overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 2-1 første ledd bokstav c. Partene benevnes som hovedmann og stille deltaker. Med stille deltaker menes deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav d. Hovedmannen er den deltaker som representerer selskapet utad. (Kilde: www.finanstilsynet.no)
Vi vil også kort redegjøre for normalinntekt som bevistema i forbindelse med tilordning, og om skatteloven § 12-2 bokstav f gir hjemmel for å fravike selskapets påstand eller kun fanger opp tilfeller med skjevdeling.
Den videre drøftelsen vil sondre mellom organisering av indre selskaper før 2006 og organiseringen av indre selskaper etter 2006.
Før 2006 hadde deltakeren direkte eierandel, mens eierandelen etter 2006 ofte eies via et holdingselskap. Etter 2006 er det således kommet inn en ny gruppe stille deltakere i de indre selskapene som ikke har eierandel i selskapet, men som kun deltar med sin arbeidsinnsats (partner/working partner).
Et sentralt spørsmål blir da om en stille deltaker som kun deltar med sin arbeidsinnsats, kan anses som deltaker både i selskaps- og skatterettslig forstand.
Hvis ovennevnte spørsmål besvares positivt, er spørsmålet hvorledes utdeling til de heleide holdingselskapene og dets eiere utover en normalavkastning skal behandles på deltakernes hånd.
Indre selskaper (IS) innen blant annet meglerbransjen har vært i skatteetatens søkelys de siste årene. Ett av forholdene i indre selskap-sakene har nå fått sin løsning i Høyesterett. Forholdet som nå er avklart, er at utdeling fra indre selskap kan fordeles mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt der deltaker har utført arbeidsinnsats og kapitalavkastningen er uforholdsmessig stor. De indre selskapene har nok de samme egenskapene som influensa, de muterer og finner nye organisasjonsstrukturer. Etter skattereformen og innføring av fritaksmetoden er vi i en ny fase da mange indre selskaper har funnet nye veier å gå. De nye tilpasningene som er foretatt, gir skatteetaten nye utfordringer. Vi vil i det følgende forsøke å belyse noen problemstillinger.
En av utfordringene er: Kan man være deltaker i et indre selskap uten å ha eierandel?
Her har vi tatt utgangspunkt i Zimmers utsagn i Bedriftsbeskatning (4. utg. side 509) der han skriver: «Det har vært diskutert hvorvidt en stille deltaker som vilkår for nettoligning må ha en eierandel i selskapet». En tilsvarende formulering fremkommer i Norsk Bedriftsskatterett av Ole Gjems-Onstad (7. utg. side 755):
«Følgelig synes mest å tale for at man etter gjeldene rett ikke kan konstruere indre selskaper med stille deltagere uten eiendomsrett til selskapets eiendeler.»
Vi har som utgangspunkt for vår artikkel sett på de nylige avsagte dommene om indre selskap:
Høyesterett - SEB Enskilda AS (Utvalget 2009 side 146)
Borgarting Lagmannsrett - The Boston Consulting Group AB (Utvalget 2009 side 1180)
Borgarting Lagmannsrett dom av 25.11.2009 - Carnegie ASA (Saksnr.: 08/19 897ASD-BORG/02)
Søkelyset fra skatteetaten på indre selskap har ikke vært en reaksjon på selskapsformen, men at selskapsformen har egenskaper som gjør den egnet til skattetilpasninger.
