Indre selskap og tilordning av inntekt
I artikkelen redegjør vi først for hjemlene for omklassifisering og peker deretter på enkelte sentrale problemstillinger som generelt gjør seg gjeldende i forbindelse med tilordning, herunder betydningen av økonomiske ansvarsforhold, fordelingsnøkkelen, strukturen i det indre selskapet og vilkår knyttet til deltakeren.
Definisjon av indre selskap
Indre selskap er et selskap som ikke opptrer som eget selskap overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 2-1 første ledd bokstav c. Partene benevnes som hovedmann og stille deltaker. Med stille deltaker menes deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav d. Hovedmannen er den deltaker som representerer selskapet utad. (Kilde: www.finanstilsynet.no)
Vi vil også kort redegjøre for normalinntekt som bevistema i forbindelse med tilordning, og om skatteloven § 12-2 bokstav f gir hjemmel for å fravike selskapets påstand eller kun fanger opp tilfeller med skjevdeling.
Hjemmel for omklassifisering
Ligningsloven § 8-1 nr. 1 lyder som følger:
«Ligningsmyndighetene avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger. Hvis ligningsmyndighetene finner at skattyterens oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre, utelate eller tilføye poster. De kan også endre skjønnsmessige beløp som skattyteren har ført opp, når de finner grunn til det.»
Det er undertiden anført at denne bestemmelsen ikke gir rettslig grunnlag for å forhøye en avtalt arbeidsgodtgjørelse. Det vil være å endre faktum, ikke å klarlegge faktum.
Riktig klassifisering er et bevisspørsmål, eller om man vil, en form for avklaring av faktum. Bestemmelsen kommer til anvendelse dersom skattyters egen klassifisering er feil, selv om det for forøvrig ikke er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Feil klassifisering gir opphav til uriktig lovanvendelse.
I Skogli-dommen (Rt. 2008/1307) uttalte førstvoterende i Høyesterett: «Regelen om skjønnsmessig verdifastsettelse etter skatteloven § 13-1 får etter mitt syn derimot ikke anvendelse der et eventuelt interessefellesskap utelukkende ligger i en bestemt skatterettslig bedømmelse av et forhold, se merknadene til den tidligere skattelov § 54 i Ot.prp. 26 (1980-81) side 66.»
Dette var riktignok en uttalelse som ikke hadde betydning for resulatet, men tilsier at det ved vurderingen av anvendelsesområdet for skatteloven § 13-1 bør sondres mellom de tilfellene hvor størrelsen på vederlaget som sådant er fastsatt mellom uavhengige parter, og de tilfellene hvor størrelsen er påvirket av interessefellesskapet. I de tilfellene hvor interessefellesskapet kun ligger i en bestemt skatterettslig bedømmelse av et forhold, er man over i spørsmålet om bevisbedømmelse og subsumsjon under korrekt rettsregel. Ved overføring fra indre selskap antas selve vederlaget å være markedsmessig, men (bevis)temaet er fordelingen mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt.
I Enskilda-saken uttaler Høyesterett i avsnitt 57:
«Det kan være en smaksak om man vil se § 8-1 som selvstendig hjemmel for å korrigere uriktige selvangivelser, eller om man vil anse denne adgang til korreksjon for å følge av de ulike skattehjemler...»
Det heter videre i dommen:
«(59) Skatteloven § 12-2 bokstav f fastsetter at «godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap» anses som personinntekt. Det følger av det jeg har sagt innledningsvis at ligningsmyndighetene må foreta en reell vurdering av de samlede utbetalinger fra selskapet til deltakeren. Det at deler av utbetalingene er skjedd som andel av en innskuddsavkastning som er fordelt etter eierandel, kan ikke i seg selv være avgjørende. At de reelle forhold må legges til grunn, er eksempelvis vel etablert ved omklassifisering av utbytte som lønn og ved vurderingen av ulike «earn out»-modeller.»
Ovennevnte peker etter vårt skjønn på at det i sakene om tilordning av inntekt fra indre selskap er tale om en avklaring av faktum, herunder subsumsjon under de korrekte rettsregler/hjemler. Hvis noe i realiteten er en arbeidsinntekt, skal det subsumeres inn under denne hjemmelen for skatteplikt, og regelen i ligningsloven § 8-1 fastslår prinsippet om at ligningsmyndighetene skal fastsette grunnlaget for ligningen etter fritt skjønn, dvs. at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ved subsumsjonen.
%20(1).png)
