Troverdig regelfortolkning?
Forfatteren stiller seg undrende til at Finanstilsynet, som skal medvirke til bedre regelforståelse, ikke vil korrigere egne publiserte feiltolkninger. Han foreslår også etablering av et revisjonsfaglig ekspertutvalg for å bidra til tryggere vurderinger i Finanstilsynet.
Finanstilsynet har på sine internettsider publisert et brev av 17.12.2007* www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Brev/2007/Kredittilsynets-merknader-etter-tilsyn1/ under overskriften «Kredittilsynets vurdering av hvordan revisor kan bygge på arbeid utført av internrevisjonen.» Problemstillingen, slik tilsynet formulerte den, er i hvilken utstrekning den eksterne revisor kan bygge på den interne revisors arbeid og om den eksterne revisor kan regne internrevisjonens arbeid som tilnærmet likeverdig med eget revisjonsarbeid.
I en artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6/2008 hevdet jeg at Finanstilsynet
Feiltolkning av revisorloven
Advokat, dr. juris Kristin Normann* Senere utnevnt til høyesterettsdommer., advokatfirmaet Selmer, anmodet Finansdepartementet i brev 29. august 2008, på vegne av DnB NOR, om å ta stilling til Kredittilsynets fortolkning av revisorloven § 4-3, jf. § 4-1 slik den kommer til uttrykk i brevet av 17.12.2007.
Finansdepartementet ga i brev av 30.10.2009 DnB NOR og advokat Kristin Normann rett i at Finanstilsynets tolkning var uriktig.
Finanstilsynet i brev av 17.12.2007 |
Finansdepartementet i brev av 30.10.2009 |
|---|---|
«Internrevisjonen blir i realiteten også en revisormedarbeider i strid med revisorlovens uavhengighetsregler dersom eksterne revisjonshandlinger utført av internrevisjonen erstatter revisors egne revisjonshandlinger.» |
«Etter Finansdepartementets vurdering kan internrevisjonen således ikke sies å være en «medarbeider» som revisor benytter i tilfeller hvor revisor som ledd i den eksterne revisjonen tar i bruk kontroller og revisjonshandlinger som tidligere er utført i sitt arbeid for styret.» |
«... revisorloven § 4-3 har et krav om at ekstern revisors medarbeidere skal være underlagt de samme krav til uavhengighet og objektivitet som gjelder for ansvarlig revisor. Dette er også uttalt fra Kredittilsynet i en tidligere sak. Kredittilsynet legger følgelig til grunn at RS 610 kun gjelder for de tilfeller der ekstern revisor vil bygge på internrevisjonen som en del av virksomhetens interne kontroll som er relevant for regnskapet.» |
«Arbeid internrevisjonen tidligere har utført for styret kan etter Finansdepartementets oppfatning i seg selv heller ikke sies å være en del av «det konkrete oppdrag» ekstern revisor utfører, og det at ekstern revisor velger å bruke deler av internrevisjonens allerede utførte arbeid vil ikke være regulert av revisorloven § 4-3.» |
Finanstilsynets reaksjon* www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Aktuelt/2009/4-kvartal/Brev-fra-Finansdepartementet-om-tolkning-av-revisorlovens-krav-til-uavhengighet/ på Finansdepartementets uttalelse er etter min mening ikke egnet til å styrke tilliten til Finanstilsynet på dette området:
«... Kredittilsynet tar dette (Finansdepartementets lovtolkning)* Min tilføyelse. til etterretning. Uttalelsen er imidlertid uten betydning for Kredittilsynets merknader i den aktuelle saken fordi Kredittilsynets vurdering i hovedsak er basert på hva som er god revisjonsskikk.»
Finanstilsynets (Kredittilsynets) synspunkt på sitt eget brev av 17.12.2007 er like forunderlig som de opprinnelige vurderingene. Brevet av 17.12.2007 inneholder i hovedsak argumenter med revisorlovens uavhengighetsregler som utgangspunkt for vurderingen av det nærmere innholdet i revisjonsstandarden (RS) 610 (se bl.a. utdraget ovenfor: «Kredittilsynet legger følgelig til grunn ...»). Det er beklagelig at Finansdepartementets og andres tid og ressurser (inklusiv brevveksling og argumenter fra begge parter) er misbrukt dersom Finanstilsynet i utgangspunktet mente at en uttalelse uansett ville være uten betydning.
