Premissene for standardutviklingen

Standardene er i tråd med Norsk RegnskapsStiftelses strategi harmonisert med IFRS 3R¹ og IAS 27R^{2 3}, innenfor regnskapslovens rammer og hvor dette ikke strider med forenklingshensynet.

Norsk RegnskapsStiftelse hadde en målsetning om å utgi en samlet standard for regnskapsføring av virksomhetskjøp, inkludert fusjon. Det viste seg imidlertid vanskelig å integrere fusjonsstandarden med generell regulering av virksomhetskjøp, siden fusjonsstandarden også inneholder særlig regulering av kontinuitet og omtale av de selskapsrettslige sidene ved en fusjon. En gikk således tilbake til separat regulering av fusjoner i NRS 9 Fusjon. Det er imidlertid lagt til grunn at juridisk form ikke i seg selv skal gi ulik regnskapsmessig behandling. Regnskapsmessig behandling av fusjon regnskapsført etter oppkjøpsmetoden er dermed samordnet med NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap ved henvisningsteknikk. Spesielle forhold ved fusjon og regnskapsføring til kontinuitet omhandles kun i NRS 9 Fusjon.

Harmonisering mot IFRS og forenkling

Standardene ble som et utgangspunkt samordnet mot IFRS 3R og IAS 27R. Etter høringsfristens utløp ble IFRS SME⁴ vedtatt av IASB⁵. Innenfor områdene virksomhetskjøp og konsernregnskap er det på enkelte sentrale områder forskjeller mellom IFRS SME og IFRS 3R og IAS 27R, hvor IFRS SME i stor grad reflekterer løsningene som lå i IFRS 3⁶ og IAS 27⁷. Det er ikke klart om IFRS SME ved neste revisjon vil implementere løsningene i IFRS 3R og IAS 27R. Norsk RegnskapsStiftelse konkluderte med ikke å endre utgangspunktet for harmonisering. Det ble samtidig nedsatt et prosjekt som skal vurdere anvendelse av IFRS SME i Norge på generell basis.

Uavhengig av ovenstående var det klart at full harmonisering uansett ikke var mulig, grunnet de rammer regnskapsloven setter. Lovspørsmålet og spesielt forarbeidenes betydning stod sentralt i standardsettingsarbeidet. Videre var harmonisering mot IFRS på enkelte områder vanskelig forenlig med forenklingshensynet, og det ble vurdert å åpne for alternative løsninger. Dette ville gi fleksibilitet og god mulighet for IFRS-tilpasning. På den annen side ville flere løsninger i seg selv ikke være forenklende. Det ble konkludert med at hvor det er betydelig motstrid mellom forenkling og harmonisering, skulle det åpnes for alternativ løsning.

I de reviderte standardene er flere IFRS-løsninger implementert uten alternativ løsning, selv om de ut fra norsk praksis kan synes innstrammende. Løsningene er imidlertid innenfor regnskapslovens regler og antas å være viktige for utviklingen av NGAAP og dermed brukerne av regnskapet.

Standardsettingsarbeidet ble avsluttet høsten 2009. På samme tid ble de norske oversettelsene av IFRS 3R og IAS 27R utgitt. Standarden er dermed ikke avstemt mot terminologien i de norske oversettelsene. Det forutsettes at ulik terminologi i seg selv ikke skal gi grunnlag for avvik fra IFRS.