Kildeskatt i EU på utbytte til Norge - likevel lovlig?
Svaret på dette spørsmålet er etter vårt syn nei, selv om en fersk dom fra EU-domstolen (C-540/07) har skapt noe usikkerhet rundt dette. Dommen, som tillater italiensk kildeskatt på utbytter til Norge, bygger på uriktige forutsetninger og fakta, og vil dermed etter vårt syn ha svært begrenset virkning.
Dommen forutsetter at det ikke er etablert ordninger for utveksling av informasjon mellom Norge og Italia, og at italienske myndigheter således ikke kan be Norge om informasjon om norske selskaper som mottar utbytte fra Italia. På denne bakgrunn konkluderer EU-domstolen at Italia kan ilegge kildeskatt for å hindre skatteunndragelse. Dette er imidlertid feil, da Italia vitterlig kan kreve relevant informasjon fra Norge, både etter skatteavtalen mellom Norge og Italia og etter Europarådets konvensjon om administrativ bistand i skattesaker. I denne artikkelen begrunner vi 1) hvorfor dommen bør tillegges liten rettskildemessig vekt og 2) hvorfor gode grunner taler for at EU-domstolen ville kommet til det motsatte resultat dersom saken hadde blitt behandlet på nytt med et korrekt faktum. Svaret på spørsmålet i tittelen mener vi derfor er: nei.
Tidligere dommer
I EFTA-domstolens avgjørelse i Fokus Bank-saken* Rådgivende uttalelse av EFTA-domstolen avgitt 23. november 2004 (E-1/04). fra 2004 ble det slått fast at de norske reglene for kildeskatt på utbytte var i strid med de fire friheter, og at Norge dermed ikke kunne ilegge kildeskatt på utbytte til aksjonærer hjemmehørende innenfor EØS. Det har siden blitt avsagt flere avgjørelser som stadfester dette prinsippet, bl.a. Denkavit-saken* C-170/05. og Amurta-saken* C379/05.. På bakgrunn av disse dommene ble norske skatteregler endret slik at utbytte til selskapsaksjonærer hjemmehørende innenfor EØS ikke ilegges kildeskatt. Norske selskaper har på samme grunnlag påberopt seg unntak fra kildeskatt på utbytteutdelinger fra utenlandske selskaper hjemmehørende i EU/EØS.
Den 19. november 2009 avsa EU-domstolen dom i saken «Kommisjonen v. Italia» (C-540/07), hvor det ble slått fast at det ikke er i strid med EØS-retten å ilegge kildeskatt på utbytte fra et italiensk selskap til norske selskaper, selv om utbytte mellom italienske selskaper og fra et italiensk selskap til EU-selskaper er skattefritt.
Avgjørelsen strider mot tidligere praksis fra EU- og EFTA-domstolen* I EU-domstolens avgjørelse av 11. juni 2009 (C-521/07) ble det riktignok reist spørsmål om det at EØS-statene ikke har innført Assistansedirektivet kan rettferdiggjøre en restriksjon, men spørsmålet ble ikke realitetsbehandlet av EU-domstolen. Saken gjelder ikke utveksling av informasjon, men om det var adgang til å kreve høyere eierandel i nederlandske selskaper for aksjonærer hjemmehørende innenfor EØS som vilkår for fritak for kildeskatt på utbytte., og kan synes å skape usikkerhet rundt norske selskapers rettigheter under EØS-avtalen. Det uttales blant annet at EU-domstolens praksis vedrørende de fire friheter ikke kan anvendes direkte på alle saker som omhandler EØS-landene. Det kan derfor tenkes at skattemyndighetene i EU-land vil bruke dommen som argument for å skattlegge norske selskaper strengere enn lokale selskaper og selskaper hjemmehørende i de andre EU-landene.
