Økt fokus på kontantstrømoppstillingen

Kvaliteten på kontantstrømoppstillingene ligger jevnt over et godt stykke unna det presisjonsnivået som regnskapsstandardene anviser. I tider med økonomisk turbulens, og der nyere regnskapsregler gir omfattende resultatføring av urealiserte tap og gevinster, er informasjon om bedriftens evne til å generere kontanter av vesentlig betydning og et nyttig objektivt korrektiv.

Kontantstrømoppstillingen reguleres av IAS 7 og foreløpig norsk regnskapsstandard om kontantstrømoppstilling. Den norske standarden, som for øvrig feirer 15-årsjubileum som foreløpig standard i år(!), er i det alt vesentlige lik IAS 7. Våre kommentarer, som blant annet bygger på en undersøkelse av børsnoterte selskapers årsrapporter for 2008, gjelder derfor begge regnskapsspråkene.

Ifølge IAS 7 er kontantstrøminformasjon nyttig for å gi regnskapsbrukerne et grunnlag for å vurdere foretakets evne til å generere kontanter og foretakets eget kontantbehov. Brukernes økonomiske beslutninger er basert på en vurdering av foretakets evne til å generere kontanter. Ikke minst er profesjonelle investorer og analytikere svært opptatt av kontantstrømmene, og det burde nok også flere aksjonærer være.

Begge standardene deler kontantstrømmene mellom drifts-, investerings- og finansieringsaktiviteter, og anbefaler den direkte modellen for driftsaktiviteter, med den indirekte modellen i note. Fremdeles bruker likevel det store flertallet den indirekte modellen. Dette har delvis historiske årsaker, men skyldes også at den indirekte modellen er mindre ressurskrevende. Undersøkelser viser at amerikanske analytikere har en klar preferanse for den direkte modellen, mens de europeiske kollegene er godt fornøyde med den indirekte modellen.

Klassifisering

Utbytte og renter

Skillet mellom investerings- og finansaktiviteter er i utgangspunktet enkelt; inn- og utbetalinger knyttet til eiendeler (som ikke er en del av arbeidskapitalen) er investeringsaktiviteter, mens inn- og utbetalinger knyttet til gjeld (som ikke er en del av arbeidskapitalen) og egenkapital skal klassifiseres som finansieringsaktivitet. Prinsippet gjelder i utgangspunktet også for utbytte og renter. Det betyr for eksempel at mottatte renter aldri er finansieringsaktivitet. Begge standardene har likevel unntak fra hovedregelen når det gjelder utbytte og renter. Se tabell på neste side.

Som tabellen viser, kan en etter IAS 7 velge mellom drift og henholdsvis investering (for mottatt utbytte/renter) og finansiering (for betalte utbytte/renter). Valget må gjøres konsistent og beskrives i prinsippnoten. Som tabellen viser, har NRS(F) Kontantstrømoppstilling valgt en forenklet modell i forhold til IAS 7. Valget er gjort for å sikre sammenlignbarheten mellom norske foretak. Ved en revisjon av standarden bør det vurderes om det bør legges like mye vekt på sammenlignbarhet mot IFRS.

Leverandørgjeld til driftsmiddelleverandører

Oftest finnes det samme beløpet for driftsmiddelinvesteringer i kontantstrømoppstillingen og i driftsmiddelnoten. Tallet i noten skal imidlertid korrigeres for endring i leverandørgjeld til driftsmiddelleverandører for å komme frem til utbetalingen til driftsmiddelleverandører. Gjøres ikke dette, blir endringen i denne typen leverandørgjeld klassifisert som kontanter fra driften, noe som kan bli vesentlig feil ved større investeringer og nybyggingsprogrammer. For å kunne følge kravet i standardene må altså driftsmiddelleverandører skilles ut fra vare- og tjenesteleverandører.

Kontantekvivalenter

For at midler skal regnes som kontantekvivalenter, må de umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kunne konverteres til kjente kontantbeløp. Normalt kan bare kortsiktige plasseringer med forfall innen tre måneder fra anskaffelsestidspunktet klassifiseres som kontantekvivalenter. Forfallstidspunktet på tre måneder er satt for å begrense kursrisikoen. De må uansett kunne konverteres til kontanter relativt umiddelbart. Et innskudd i bank på oppsigelse tilfredsstiller derfor ikke vilkåret for å være kontantekvivalenter, idet det vil påløpe gebyr ved umiddelbart uttak.

NRS(F)				IAS 7
	Drift	Investering	Finansiering	Drift	Investering	Finansiering
Mottatte renter	X			Valgfritt	Valgfritt
Betalte renter	X			Valgfritt		Valgfritt
Mottatt utbytte	X			Valgfritt	Valgfritt
Betalt utbytte			X	Valgfritt		Valgfritt
Mottatt konsernbidrag			X	Fra datter Valgfritt	Fra datter Valgfritt	Fra mor/søster
Betalt konsernbidrag			X	Til mor/søster Valgfritt	Til datter	Til mor/søster Valgfritt

Kontanter

I utgangspunktet kan ikke bankinnskudd med restriksjoner klassifiseres som kontanter. Ifølge NRS(F) Kontantstrømoppstilling kan bankkonti med ulike restriksjoner, som skattetrekkskonti og klientkonti, likevel inkluderes i kontanter av praktiske hensyn. Slike kontanter skal spesifiseres særskilt og omtales i note. Etter IFRS er spørsmålet noe uklart, men de aller fleste klassifiserer skattetrekkskonto som kontanter også etter IFRS. Andre bankkonti som er stilt som sikkerhet for en spesiell forpliktelse, kan ikke klassifiseres som kontanter hvis ikke sikkerheten kan erstattes av en annen sikkerhet. Etter vårt syn må det uansett gis fyllestgjørende noteinformasjon hvis bankinnskudd med restriksjoner er inkludert i kontanter.

Kassekreditt

I balansen skal kassekreditt alltid klassifiseres som gjeld. Det er også utgangspunktet for kontantstrømoppstillingen. I enkelte land kan banken kreve kassekreditt tilbakebetalt på oppfordring, og nokså umiddelbart. Hvis slik kassekreditt inngår i likviditetsstyringen, skal den redusere kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen. Det må da utarbeides en avstemming mot balanseført beløp for kontanter som inkluderes i noteinformasjon.